Norske myndigheter har nylig innført nye regler for asylsøkere som krysser grensen fra Russland. Norges praksis overfor disse asylsøkerne er i strid med våre folkerettslige forpliktelser.

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen har framstilt det som at det bare er personer som har oppholdstillatelse i Russland som blir sendt tilbake uten å få asylsøknaden sin vurdert i Norge (se blant annet Dagsrevyen 25.11). Det stemmer ikke. De nye reglene åpner for at også personer som mangler oppholdsgrunnlag i Russland, kan nektes realitetsvurdering av asylsøknaden i Norge.

NOAS mener det er svært problematisk at personer som mangler oppholdstillatelse i Russland eller bare har et kortvarig visum nå risikerer å bli avvist på grensen. Det er snakk om å nekte tilgang til asylprosedyren til personer som ikke har rett til å bo i Russland og som heller ikke kan få en forsvarlig behandling av asylsøknaden sin der. Det er et alvorlig brudd på folkeretten.

Forbud mot å returnere til forfølgelse

Den nye lovteksten sier at personer som har hatt opphold i et trygt tredjeland, kan nektes realitetsbehandling av asylsøknaden i Norge. I den samme bestemmelsen står det imidlertid også en henvisning til den folkerettslige regelen om at ingen kan sendes tilbake til forfølgelse eller til et tredjeland hvor de risikerer å bli sendt videre til forfølgelse. Dette kalles non refoulement-prinsippet. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at prinsippet er en absolutt regel som gjelder uten unntak.

Prinsippet om non refoulement innebærer at asylsøkere ikke kan henvises til Russland for å få asylsøknaden sin behandlet der. Asylsystemet i Russland er preget av utilfredsstillende lovverk og vilkårlig praksis. Landet ble nylig dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å ha nektet syriske flyktninger tilgang til asylprosedyren. I stedet for å få asylsøknaden sin behandlet, ble flyktningene fengslet og forsøkt uttransportert til Syria.

Når asylsøkere ikke kan få en forsvarlig vurdering av asylsøknaden sin i Russland, kan de ikke sendes dit uten å få beskyttelsesbehovet sitt vurdert i Norge. Dette følger av Norges internasjonale forpliktelser, som også er gjort til norsk lov. Unntaket er personer som har en varig oppholdstillatelse i Russland som gjør at de ikke risikerer utsendelse til hjemlandet.

Instruerer om folkerettsstridig tolking

Til tross for Norges klare folkerettslige forpliktelse, blir det nye regelverket tolket så strengt at det innebærer at store grupper asylsøkere nektes tilgang til asylprosedyren. Regjeringen har instruert Utlendingsdirektoratet om en svært restriktiv tolkning av lovbestemmelsen.

Den ferske instruksen fra regjeringen sier at det bare er i tilfeller hvor det er «konkrete holdepunkter» for at asylsøkeren vil sendes fra Russland tilbake til sitt opprinnelsesland, at asylsøknaden skal tas til behandling i Norge. Norske myndigheter oppstiller kategorier av områder som skal anses som trygge.

NOAS mener at en slik sjablongmessig vurdering av folks beskyttelsesbehov er uforsvarlig og i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Det er ikke mulig å vite hvem som har beskyttelsesbehov uten å høre asylsøkernes individuelle anførsler. Med dagens ordninger, som unntar store grupper fra realitetsbehandling, risikerer vi at mennesker som søker asyl i Norge sendes tilbake til forfølgelse.

Regjeringens framgangsmåte blir ekstra ille fordi altfor mange områder blir regnet som trygge. I instruksen fra departementet blir deler av Afghanistan og Irak, to av verdens mest krigsherjede land, opplistet som eksempler på trygge områder. Departementet skriver til og med at søknader fra asylsøkere fra Kabul og de kurdiske områdene i Irak skal anses som «åpenbart grunnløse». Denne kategorien har til nå har vært forbeholdt søknader fra personer fra vestlige land (se liste over land i 48-timersprosedyren).

Departementet skriver at vurderingstemaet er om personer kommer fra land som «etterlever menneskerettigheter på et akseptabelt nivå». Når de senere skriver at Kabul er i denne kategorien, er det vanskelig å forstå hvilket nivå som regnes som uakseptabelt.

Store rettssikkerhetsproblemer

Det er altså ikke bare snakk om at asylsøkerne fra Kabul og Kurdistan risikerer avslag på asylsøknaden, men at de ikke lenger får en vurdering av beskyttelsesbehovet sitt i det hele tatt.

Asylsøkerne som nektes realitetsvurdering får ingen informasjon om prosessen og rettighetene sine. De får heller ikke oppnevnt advokat, i motsetning til alle andre grupper asylsøkere som får avslag, inkludert søkere i 48-timersprosedyre som anses å ha åpenbart grunnløse saker. Rettssikkerheten for asylsøkerne som kommer fra Russland er med andre ord svært dårlig ivaretatt.

Praksis enda strengere enn instruksen?

Ferske medieoppslag gir inntrykk av at det nye regelverket praktiseres enda strengere enn regjeringens instruks gir grunnlag for. Instruksen og Utlendingsdirektoratets rundskriv sier at personer som mangler oppholdstillatelse i Russland eller har en kortvarig tillatelse der, bare kan nektes realitetsvurdering hvis de kommer fra et område som anses som trygt.

Ifølge VG har flere syriske kvinner blitt nektet realitetsbehandling i Norge og forsøkt sendt tilbake til Russland. Kvinnene hadde bare et kortvarig visum til Russland, og kommer altså fra et område som åpenbart ikke kan anses som trygt. NOAS, som gir informasjon til nyankomne asylsøkere og som er til stede på ankomstsenteret i Finnmark, kjenner til at flere syriske asylsøkere er i samme situasjon.

Disse personene vil miste oppholdsgrunnlaget i Russland kort tid etter utsendelse, eller har allerede mistet det da de reiste ut av landet. De vil ikke være sikret en forsvarlig behandling av asylsøknaden i Russland, og slik dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen viser, risikerer de å returneres videre til forfølgelse i Syria. NOAS mener det er et klart brudd på folkeretten å nekte disse personene å søke asyl i Norge og sende dem tilbake til Russland.

Praksis i strid med Stortingets asylforlik

I Stortingets asylforlik ble et bredt politisk flertall enige om følgende:

«Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale konvensjoner. En generell effektivisering og forenkling av regelverk og praksis for behandling av asylsøknader må ikke svekke asylsøkernes rettsikkerhet.»

Dessverre ser vi at regjeringen på ingen måte overholder avtalen på dette punktet. Tvert imot innebærer Norges praksis overfor asylsøkere fra Russland at flyktninger ender i en «refugee in orbit»-situasjon, hvor ingen land tar ansvar for asylsøknaden deres. Praktiseringen av de nye reglene innebærer også en dramatisk svekkelse av asylsøkernes rettssikkerhet. For at asylforliket skal realiseres, må altså Norge endre praksis slik at asylsøkere som ikke har en varig oppholdstillatelse i Russland, får asylsøknaden sin vurdert i Norge.

At flere av dem som kommer fra Russland må få asylsøknaden vurdert i Norge, betyr ikke at alle må gis oppholdstillatelse. Norge er bare forpliktet til å vurdere om asylsøkerne har beskyttelsesbehov. Sakene kan prioriteres for rask saksbehandling, og de som får avslag kan sendes ut raskt. Vi har derimot ikke adgang til å nekte å behandle asylsøknader til mennesker som ikke har varig opphold i Russland når vi vet at det ikke finnes fungerende asylsystemer der.