fbpx
top

Norge bryter EUs returdirektiv

Norge fører ikke et uavhengig tilsyn med tvangsreturer, selv om EUs returdirektiv krever det.

I 2010 bestemte Stortinget at EUs returdirektiv skal være en del av norsk lov. Ifølge direktivet skal Norge føre et effektivt, uavhengig tilsyn med tvangsreturer. Selv om norske myndigheter har hatt over åtte år på å iverksette en tilsynsordning, er den fortsatt ikke på plass.

Allerede i NOAS’ rapport fra 2013 om tilsyn med tvangsreturer, dokumenterer vi at Norge mangler et effektivt tilsynssystem som Returdirektivet krever (i artikkel 8(6)). I 2015 sendte EU-kommissær Dimitris Avramopoulos et brev til norske myndigheter, hvor han påpeker at det på daværende tidspunkt var mer enn fire år siden Returdirektivet skulle vært gjennomført i norsk rett.

Det faktiske tilsynet med returer er i dag svært begrenset, og omfatter i praksis kun forholdene på utlendingsinternatet Trandum. Ifølge direktivet skal alle faser av returprosessen omfattes, inkludert den faktiske utsendelsen.

Regjeringen har bestemt at Tilsynsrådet for Trandum skal få i oppgave å føre tilsyn med tvangsreturer. Det er ikke en god løsning, så lenge tilsynsrådet ikke er tilstrekkelig uavhengig slik det er organisert i dag. Rådet oppnevnes og finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet. Eventuell deltakelse på returtransport må i dag avklares og budsjetteres hos Politiets utlendingsenhet, den utøvende myndighet for tvangsretur som det skal føres tilsyn med.

Det bør innføres en transparent oppnevningsprosess for Tilsynsrådet for Trandum, der relevante aktører fra sivilsamfunnet har mulighet til å delta eller foreslå rådsmedlemmer – på linje med ordningen for Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse. Tilsynsrådet bør også få et eget budsjett og nødvendig sekretærfunksjon, uavhengig av Politiets utlendingsenhet.