Tvangsreturer må overvåkes

Selv om Norge siden 2010 har vært forpliktet etter EUs returdirektiv til å føre et effektivt, uavhengig tilsyn med tvangsreturer, er det fortsatt ikke innført av regjeringen.

Det er viktig at en uavhengig aktør fører tilsyn med tvangsreturer for å sikre barns rettigheter. Regjeringen har bestemt at Tilsynsrådet for Trandum skal føre tilsyn med tvangsreturer, men tilsynsrådet er ikke tilstrekkelig uavhengig. Det bør innføres en gjennomsiktig oppnevningsprosess for tilsynsrådet der relevante aktører fra sivilsamfunnet har mulighet til å foreslå rådsmedlemmer, og tilsynsrådet bør få eget budsjett – uavhengig av Politiets utlendingsenhet.

Rimelighetsvilkåret må gjeninnføres

Rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker ble fjernet i 2016, i strid med FNs flyktningkonvensjon. Bruddet på flyktningkonvensjonen har ført til at barn som tidligere fikk flyktningstatus i Norge, i dag får avslag på asyl fordi de kan henvises til internflukt et annet sted i hjemlandet. Stortingets vedtak fra november 2017 om å innføre sårbarhetskriterier, stopper ikke bruddet på flyktningkonvensjonen. Barn som etter konvensjonen er flyktninger har krav på flyktningstatus i Norge, ikke en vurdering etter sårbarhetskriterier. Sårbarhetskriterier kan kun gi opphold på humanitært grunnlag, som gir færre rettigheter enn flyktningstatus. Les mer her.

Opphør av flyktningstatus må stoppes

Usikker oppholdsstatus er skadelig for barn og voksne. I asylforliket fra 2015 bestemte stortingsflertallet at flyktninger kan miste flyktningstatus og oppholdstillatelsen i Norge, dersom situasjonen i hjemlandet forbedres. Med regjeringens opphørpraksis, risikerer barn og voksne å måtte returnere til Mogadishu – i strid med flyktningkonvensjonen. Regjeringen har instruert UDI om å vurdere internflukt i opphør-saker. Det innebærer at flyktninger kan miste oppholdstillatelsen i Norge og sendes til en annen del av hjemlandet enn der de kommer fra. Denne praksisen er i strid med flyktningkonvensjonen, fordi bruk av opphør i en slik situasjon tilsier at endringene i hjemlandet ikke er tilstrekkelig vesentlige og varige. Opphørpraksisen har graverende konsekvenser for flyktningene, integreringen og det norske samfunnet som helhet. Les mer her.