Flere norske organisasjoner er sterkt kritiske til måten norske myndigheter opptrer overfor flyktninger fra Kosovo. Norske myndigheter bruker tilbakevendingsstøtten som et pressmiddel overfor asylsøkere. Denne praksisen er uakseptabel, mener Flyktningerådet, Redd Barna, NOAS og Mellomkirkelig Råd.
Personer fra Kosovo som bruker sin grunnleggende, lovfestede rett til å klage på avslag om asyl, mister tilbakevendingsstøtten dersom de blir i Norge under klagebehandlingen. Norske myndigheter krever at de returnerer til hjemlandet mens de venter på utfallet av søknaden, dersom de vil ha utbetalt tilbakevendingsstøtten på 15 000 kroner.

En person som søker om asyl ber om beskyttelse fordi han eller hun mener å være forfulgt i hjemlandet. Norge bør ikke bruke tilbakevendingsstøtten som et middel for å unngå at kosovo-flyktninger vil prøve sin sak for Utlendingsnemnda. Dette står i direkte motsetning til et av de grunnleggende prinsippene bak den nyopprettede Utlendingsnemnda – nemlig muligheten til personlig fremmøte.

Kosovo-flyktningene må ikke miste retten til tilbakevendingsstøtten, selv om de blir i Norge mens deres klagesaker behandles. Organisasjonene frykter at dette vil svekke flyktningers tillit til asylprosessen.

Kommunal- og regionaldepartementet må instruere Utlendingsnemnda til å prioritere disse sakene, for å unngå at saksbehandlingstiden for denne gruppen ytterligere hales ut. Flyktningerådet, Redd Barna, NOAS og Mellomkirkelig Råd ber om at norske myndigheter setter inn ekstra ressurser for å få raskere saksbehandling, uten at rettssikkerheten til den enkelte settes i fare. Dette er en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak.