NOAS’ velgerguide om flyktningpolitikk 2021
NOAS har evaluert hvorvidt de politiske partiene fører en politikk som ivaretar asylsøkere og flyktningers grunnleggende rettigheter. Vurderingen er basert på en gjennomgang av partiprogrammene, stemmegivning og forslag fremmet i Stortinget den siste stortingsperioden og i den offentlige debatten.
Trykk på logoene under eller scroll nedover for å lese mer.
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet (Ap) fører en streng asyl- og flyktningpolitikk, og har støttet en rekke innstramningstiltak de siste årene som utfordrer menneskerettighetene og hemmer integreringen. Med partiets migrasjonsmanifest vedtatt på landsmøtet i 2019, tok partiet et ytterligere steg i restriktiv retning. Partiet har i tillegg selv fremmet forslag i Stortinget som innskrenker rettigheter.
Ifølge Arbeiderpartiets program for neste stortingsperiode, skal partiets asyl- og innvandringspolitikk «bygge på våre grunnleggende verdier og internasjonale forpliktelser».
Arbeiderpartiet mener det er behov for en «mer rettferdig asylordning», som beskrives slik: «Den må sikre flere beskyttelse i det første trygge landet de kommer til, og hjelpe flere gjennom kvoteflyktningordningen. Vi må bekjempe årsakene til at mennesker legger ut på flukt, og skille klarere mellom konvensjonsflyktninger og de med behov for subsidiær beskyttelse. Vi vil ha en dreining av flyktningpolitikken til flere kvoteflyktninger fremfor asylsøknader ved grensen.»
Arbeiderpartiets faktiske politikk samsvarer dårlig med formuleringen om at asyl- og innvandringspolitikken skal bygge på internasjonale forpliktelser. Svært bekymringsfullt er partiets forslag, vedtatt av Stortinget i desember 2020, om å innføre et skille mellom personer som får beskyttelse etter FNs flyktningkonvensjon og personer som får beskyttelse etter andre menneskerettskonvensjoner – såkalt subsidiær beskyttelse. Arbeiderpartiet vil ha mer bruk av midlertidige oppholdstillatelser og begrensning i retten til familiegjenforening for personer med subsidiær beskyttelse. Ytterligere begrensninger i retten til familiegjenforening kan bryte med menneskerettighetene, og tiltakene vil skade integreringen.
Etter forslag fra Arbeiderpartiet, ba også Stortinget regjeringen om å arbeide for at asylsøkere skal kunne sendes til såkalte «trygge tredjeland» utenfor EU. Dette reiser alvorlige spørsmål ved hvordan asylsøkernes sikkerhet og menneskerettigheter skal ivaretas, og innebærer at ansvar for verdens flyktninger flyttes til land utenfor Europa – som allerede tar et uforholdsmessig stort ansvar.
Arbeiderpartiet har bidratt til enkelte positive endringer for barn. Partiet har blant annet fremmet forslag om alternativer til internering av barn i forbindelse med tvangsreturer, og forslag om innføring av såkalte «sårbarhetskriterier» for enslige mindreårige asylsøkere for å minske bruken av midlertidige oppholdstillatelser. Det nye partiprogrammet inneholder flere punkter om bedre rettssikkerhet for barn på flukt.
+ Vil sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i asylsaker
+ Vil ha gjennomgang av utlendingsmyndighetenes praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste i utlendingssaker
+ Vil sikre at alle barn i Norge har full tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av oppholdsstatus
+ Vil styrke de frivillige rettshjelpstilbudene
+ Vil styrke retten til familiegjenforening for likekjønnede par
+ Vil øke antall kvoteflyktninger ved lave ankomster
– Vil ha mer bruk av midlertidige oppholdstillatelser og begrensning i retten til familiegjenforening for personer med subsidiær beskyttelse
– Vil henvise asylsøkere til trygge land i og utenfor Europa
– Vil vurdere å slutte seg til en eventuell avtale på nordisk eller europeisk nivå som åpner for å behandle asylsøknader i tredjeland utenfor EU
– Vil skjerpe tilknytningskravet for familieetablering, som innebærer at familiemedlemmer kan nektes oppholdstillatelse i Norge dersom familien kan leve sammen i et annet trygt land som de har sterkere tilknytning til
– Vil opprette omsorgssentre i hjemlandet for enslige mindreårige i påvente av oppsporing av familie
Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet (FrP) ønsker en svært restriktiv asyl- og flyktningpolitikk, og er det eneste partiet på Stortinget som vil frata mennesker på flukt retten til å få beskyttelse i Norge. FrP har støttet og fremmet en rekke innstramningsforslag på Stortinget som har utfordret menneskerettighetene, og jobbet for innstramninger i forhandlinger med regjeringspartiene.
Ifølge partiprogrammet vil FrP ha et nytt asylsystem som «skal bygge på prinsippet at det skal være umulig å få opphold i Norge gjennom å komme til grensen som asylsøkere.» Personer som søker asyl i Norge, skal overføres til et asylsenter i utlandet. Norge skal ifølge det nye asylsystemet «inngå avtaler med trygge tredjeland for å få på plass slike tilbud ved hjelp av bistandspenger.» De som innvilges beskyttelse, skal få opphold i det trygge tredjelandet. Det skal ikke være mulig å oppsøke asylsenteret i tredjeland direkte for å søke om asyl.
FrP vil legge til rette for et lavt antall kvoteflyktninger. Antallet skal fastsettes av Stortinget, men privatpersoners engasjement bestemmer om hele kvoten utløses.
FrP har blant annet fremmet forslag i Stortinget om å begrense retten til innreise til Norge for mennesker på flukt, og at flyktninger ikke skal unntas inntektskravet for å bli gjenforent med nærmeste familie. Det vil ikke ivareta flyktningers rett til familieliv etter menneskerettighetene. FrP har også foreslått at enslige mindreårige asylsøkere kun skal gis midlertidig oppholdstillatelse, uten rett til familiegjenforening. Heldigvis ble ingen av disse forslagene vedtatt.
– Vil stoppe muligheten til å få opphold i Norge ved å søke asyl ved grensen
– Vil opprette asylsenter utenfor Europa hvor alle asylsøkere som kommer til Norge blir sendt for å få behandlet søknaden, og bruke bistandsmidler for å opprette sentrene
– Vil ta imot et lavt antall kvoteflyktninger og uttak av kvoten avhenger av privatpersoners engasjement
– Vil at asylsøkere oppholder seg i lukkede mottak inntil identitet er avklart
– Vil ha tvungen retur av asylsøkere med avslag til første asylland, opprinnelsesland, antatt opprinnelsesland eller et annet land i regionen vedkommende antas å ha kulturell tilknytning til
– Vil øke underholdskravet for familiegjenforening og fjerne unntak fra kravet for nyankomne flyktninger
– Vil stanse all familiegjenforening for enslige mindreårige flyktninger
– Vil at familiegjenforening skal begrenses til ektefelle og egne barn under 15 år
– Vil avvikle særordningene for fri rettshjelp på utlendingsområdet
– Vil at permanent opphold ikke skal gis før etter åtte år
– Vil stille krav om minimum ti års botid for statsborgerskap
Høyre
Høyre fører en restriktiv asyl- og flyktningpolitikk, både sett hen til partiprogrammet og praktisk politikk. Høyre har støttet en lang rekke innstramninger de siste årene. Det er særlig bekymringsfullt at Høyre ønsker å skyve ansvaret for flyktninger over på tredjeland, og at partiet ønsker mer bruk av midlertidige oppholdstillatelser.
Høyre vil ifølge partiprogrammet føre en «streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk». Partiet mener at Norge i hovedsak skal bidra økonomisk til å hjelpe flyktninger i nærområdene til hjemlandet, i stedet for å øke antallet flyktninger som får komme til Norge.
Høyre vil «være en pådriver for avtaler hvor mennesker med reelt beskyttelsesbehov får opphold i tredjeland, og benytte bistandsmidlene som et verktøy for å oppnå enighet eller inngå slike avtaler». De vil returnere asylsøkere som har vært i trygge tredjeland før de kom til Norge, og utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland. I praksis vil dette bety at Norge fraskriver seg ansvaret for flyktninger og skyver dette over på allerede overbelastede land utenfor Europa gjennom bruk av økonomisk makt.
Høyre vil at det som hovedregel kun skal gis midlertidig opphold i Norge, og forventer tilbakeføring til områder personer har flyktet fra når dette blir trygt. Det er bredt dokumentert hvilke negative konsekvenser midlertidig og usikker oppholdsstatus har for psykisk helse og integrering.
+ Vil at flyktninger i likekjønnede forhold skal ha krav på familiegjenforening med ektefelle/partner
+ Vil kartlegge flyktningers kompetanse tidlig, slik at de kan få et utdanningstilbud i introduksjonsprogrammet som øker sannsynligheten for jobb
– Vil være en pådriver for avtaler hvor mennesker med reelt beskyttelsesbehov får opphold i tredjeland, og benytte bistandsmidlene som et verktøy for å oppnå enighet eller inngå slike avtaler
– Vil returnere asylsøkere som har vært i trygge tredjeland før de kom til Norge
– Vil utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland
– Vil som hovedregel kun gi midlertidig opphold og forvente tilbakeføring til områder personer har flyktet fra når dette blir trygt
– Vil innføre krav om å ha forsørget seg selv i minst fire år for å få permanent oppholdstillatelse
Kristelig folkeparti
Kristelig Folkeparti (KrF) ønsker en mer rettssikker asyl- og flyktningpolitikk, men er bundet av regjeringssamarbeidet. Partiet har som del av regjeringen stemt nei til forslag i Stortinget om styrket rettssikkerhet for mennesker på flukt. Partiet har imidlertid i regjering bidratt til å begrense påvirkningen av den restriktive politikken til Høyre og Fremskrittspartiet.
Ifølge partiprogrammet, vil KrF føre «en human, rettferdig og ansvarlig asylpolitikk som styrker asylsøkeres rettsikkerhet.» Partiet mener Norge må samarbeide med FN og EU om ulike tiltak for å beskytte flyktninger og migranter, og ta en internasjonal lederrolle i arbeidet med å gi beskyttelse til mennesker på flukt.
KrF har bidratt til at regjeringens Granavolden-plattform inneholder noen positive punkter for rettighetene til mennesker på flukt, blant annet om styrket rettshjelp og gjennomgang av klageordningen for utlendingssaker. Justis- og beredskapsdepartementet, som har vært styrt av Fremskrittspartiet og Høyre, har imidlertid ikke sørget for fortgang i disse sakene – og nødvendige tiltak har ikke blitt iverksatt. Regjeringen har foreslått endringer i Utlendingsnemnda (UNE), klageinstansen i utlendingssaker, men sørger ikke for nødvendig reform for å sikre rettssikkerheten.
Før KrF gikk inn i regjering i januar 2019, fremmet partiet et representantforslag i Stortinget om å styrke rettssikkerheten i asylprosessen ved blant annet å gi flere mulighet til å forklare seg muntlig for UNE. Etter regjeringsutvidelsen stemte imidlertid KrF med regjeringen og mot sitt eget forslag da det ble behandlet i Stortinget i mars 2019.
KrF har i regjering jobbet for bedre rettssikkerhet for konvertitter, og for en engangsløsning som gir oppholdstillatelse til en gruppe eldre, lengeværende asylsøkere.
+ Vil innføre topartsprosess i Utlendingsnemnda (UNE)
+ Vil øke antallet timer gratis rettshjelp
+ Vil at FNs barnekonvensjon og prinsippet om barnets beste skal være styrende i asylpolitikken
+ Vil at barnevernet skal ha omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år
+ Vil avskaffe tidsbegrenset oppholdstillatelse til fylte 18 år for enslige mindreårige asylsøkere
+ Vil gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker
+ Vil innføre en definisjon av statsløshet i lovverket, en statsløshetsprosedyre og et eget oppholdsgrunnlag for statsløse
+ Vil styrke rettssikkerheten for konvertitter i Norge, og heve kompetansen på trosforfølgelse og konvertitter i utlendingsforvaltningen
+ Vil at asylsøkere som har sannsynliggjort sin identitet skal få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden behandles
+ Vil senke botidskravet til 3 år for å få permanent opphold for borgere utenfor EØS
+ Vil at Norge skal ta imot flere kvoteflyktninger
+ Vil arbeide for at alle med lovlig opphold i Norge skal få nasjonalt ID-kort
+ Vil gi lengeværende og ureturnerbare asylsøkere rett til arbeid, skolegang og ordinær helsehjelp
+ Vil arbeide for reell ansvarsfordeling mellom europeiske land når det gjelder mottak av asylsøkere som kommer til Europa
Miljøpartiet De Grønne (MDG)
Miljøpartiet De Grønnes (MDG) asyl- og flyktningpolitikk fremmer rettssikker behandling av mennesker på flukt, både sett hen til partiprogrammet og faktisk gjennomført politikk. Partiet har stemt for forslag i Stortinget for å bedre rettssikkerheten til asylsøkere og flyktninger, og har engasjert seg i debatten om relokalisering av asylsøkere og den uholdbare situasjonen for mennesker på flukt i Hellas.
Ifølge MDGs nye partiprogram, bygger partiets asyl- og flyktningpolitikk på «asylretten og solidaritet med dem som flykter». Når noen land stenger grensene for mennesker i nød, mener MDG det er «viktig at Norge fører en human, anstendig og forutsigbar flyktningpolitikk, med forankring i menneskerettighetene og anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger».
I påvente av felleseuropeiske løsninger, vil partiet styrke samarbeidet med andre villige EU-land om ansvarsfordeling for asylsøkere og evakuering ved akutte humanitære situasjoner i flyktningleirer i Europa.
MDGs program inneholder alle de punktene NOAS’ anser som de viktigste for å bedre rettssikkerheten til asylsøkere og flyktninger, blant annet innføring av topartsprosess i Utlendingsnemnda (UNE) og mer rettshjelp i utlendingssaker.
I den siste stortingsperioden har MDG blant annet fremmet forslag i Stortinget om å gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker, og forslag om relokalisering av asylsøkere fra Hellas.
+ Har stemt for forslag i Stortinget for å bedre rettssikkerheten for asylsøkere og flyktninger
+ Vil grunnlovsfeste retten til å søke asyl
+ Vil arbeide for å oppheve flyktningeavtalen mellom EU og Tyrkia
+ Vil gjeninnføre rimelighetsvilkåret for internflukt i asylsaker
+ Vil overføre ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet, og legge større vekt på barnets beste i asylsaker
+ Vil fjerne urimelige barrierer for familiegjenforening, deriblant søknadsgebyr og krav om inntekt
+ Vil innføre topartsprosess i Utlendingsnemnda (UNE)
+ Vil tilby flere timer rettshjelp og sikre forutsigbare bevilgninger til spesielle rettshjelpstiltak
+ Vil innføre en definisjon av statsløshet i lovverket og gjøre statsløshet til et selvstendig oppholdsgrunnlag
+ Vil oppheve bruk av begrenset oppholdstillatelse på grunn av tvil om identitet for barn under 18 år
+ Vil stoppe dagens praksis med opphør av flyktningstatus
+ Vil kartlegge asylsøkeres kompetanse kort tid etter ankomst
+ Vil øke stønader til asylsøkere på asylmottak
+ Vil utarbeide nasjonal handlingsplan for torturrehabilitering og etablere nasjonale senter for torturrehabilitering
+ Vil lovfeste tilgang på gratis rettshjelp til barn i UNE-saker og 18-åringer som har hatt tidsbegrenset opphold og ønsker å gjenoppta sin asylsøknad
+ Vil ta imot flere kvoteflyktninger enn i dag, som et minimum følge FNs anbefalinger
+ Vil arbeide for internasjonale avtaler som sikrer lovlige veier til Europa for de som trenger beskyttelse
+ Vil samarbeide med andre europeiske land om å relokalisere asylsøkere fra områdene rundt Middelhavet, og ikke gjennomføre Dublin-returer til Hellas, Italia og andre utsatte land så lenge kapasiteten der er utilstrekkelig
+ Vil gi arbeidstillatelse og rett til helsehjelp til papirløse mennesker uten oppholdstillatelse som av ulike årsaker ikke kan bli sendt til hjemlandet
+ Vil gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse fra dagen de har søkt asyl
+ Vil ikke returnere mennesker til land som FN definerer som utrygge
+ Vil kartlegge asylsøkeres fysiske og psykiske helsetilstand kort tid etter ankomst
Rødt
Rødts partiprogram fremmer rettssikkerhet for asylsøkere og flyktninger, og partiet har stemt for forslag i Stortinget som innebærer bedring i behandlingen av mennesker på flukt. Rødt har imidlertid ikke prioritert asylsøkere og flyktninger høyt i den offentlige debatten.
Rødt vil ifølge partiprogrammet at «menneskers rett til å søke asyl i Norge ikke skal hindres». Norge skal ifølge partiet «overholde sine menneskerettslige forpliktelser, som fastslår retten til å søke asyl, forsvare flyktningkonvensjonen og følge anbefalingene til FNs høykommissær for flyktninger».
Rødt har blant annet fremmet forslag i Stortinget om ikke å returnere asylsøkere til Hellas etter Dublin-avtalen, på grunn av den økonomiske situasjonen og det store antallet flyktninger og ubehandlede asylsøknader i Hellas. Partiet har også fremmet forslag om å tilby Hellas avlastning gjennom å ta imot enslige mindreårige asylsøkere og barnefamilier fra flyktningeleirene, og forslag om evakuering av flyktninger fra Hellas – med bakgrunn i den kritiske Moria-situasjonen – i det omfang norske kommuner har kapasitet til.
+ Vil gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker
+ Vil sikre asylsøkere fri rettshjelp
+ Vil sikre rettssikkerhet i klagesaksbehandlingen i UNE, og som et minimum innføre topartsprosess
+ Vil sikre at asylsaker aldri hurtigbehandles på den norske grensen
+ Vil stoppe dagens praksis for opphør av flyktningstatus
+ Vil avskaffe nåværende løsning for helsehjelp på Trandum utlendingsinternat og sørge for løsning som ivaretar fysisk og psykisk helse
+ Vil avvikle avtalen mellom EU og Tyrkia
+ Vil avvikle praksisen med begrensede oppholdstillatelser
+ Vil gi arbeidstillatelse til alle asylsøkere fra første dag, også for papirløse
+ Vil gi økonomisk støtte til asylsøkere i asylmottak på nivå med livsoppholdsytelsene for andre innbyggere i Norge
+ Vil gi asylsøkere med avslag mulighet til å søke om oppholdstillatelse som arbeidssøker
+ Vil øke antall kvoteflyktninger minst i samsvar med FNs anbefalinger
+ Vil gi asylsøkere og papirløse rett til helsehjelp og reell tilgang til helsetjenester, også utover det som er akutt
Senterpartiet
Senterpartiet (Sp) har ført en streng asyl- og flyktningpolitikk, og stemt for mange innstramninger i Stortinget. Programmet for neste stortingsperiode inneholder imidlertid flere gode punkter for rettssikkerheten for mennesker på flukt, men det gjenstår å se hvilken politikk partiet vil føre i praksis. Partiet snakker lite om asyl- og flyktningpolitikk i den offentlige debatten.
Ifølge Senterpartiets partiprogram vil partiet «føre en ansvarlig og anstendig flyktning- og asylpolitikk som bygger på våre internasjonale forpliktelser, humane tradisjoner, vår nasjonale kapasitet og anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger».
Senterpartiet mener at dagens asylsystem ikke er rettferdig for dem som trenger det mest. Partiet ønsker å prioritere kvoteflyktninger gjennom FN, samt øke humanitær hjelp i nærområdene for å hjelpe så mange som mulig. Partiet peker samtidig på behov for kontroll med egne grenser og hvem som kommer til landet for å sikre god integrering.
Ved gjennomgang av representantforslag i Stortinget den siste stortingsperioden, fant vi ikke et eneste forslag om innvandring fremmet av Senterpartiet. Det, sammen med lite aktivitet på feltet i offentlig debatt, tyder på at Senterpartiet har lite engasjement for asyl- og flyktningpolitikk.
Senterpartiet løftet imidlertid situasjonen til statsløse under debatt i Stortinget om ureturnerbare, og fremmet følgende løse forslag til saken: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå forbudet mot midlertidig arbeidstillatelse til ureturnerbare asylsøkere og vurdere en differensiering av regelverket blant annet for statsløse og eldre asylsøkere.»
+ Vil forenkle prosessen for familiegjenforening
+ Vil gjeninnføre rimelighetskravet i internfluktsaker
+ Vil gjennomgå situasjonen for ureturnerbare asylsøkere, særlig med hensyn til statsløse
+ Vil styrke rettssikkerheten til barn født i Norge og som står uten statsborgerskap
+ Vil at flere asylsøkere skal få mulighet til å forklare seg muntlig for Utlendingsnemnda, UNE
– Vil ikke utvide rammene for familiegjenforening
– Bruk av formuleringer som kontroll med grensen og hvem som kommer til landet tyder på restriktiv politikk
– Snakker lite om asyl- og flyktningpolitikk i den offentlige debatten, og har ikke fremmet et eneste representantforslag i Stortinget om innvandring den siste stortingsperioden
Sosialistisk Venstreparti
Sosialistisk Venstreparti (SV) har en aktiv asyl- og flyktningpolitikk for bedre rettsikkerhet for mennesker på flukt. Partiet har fremmet en rekke forslag i Stortinget for bedre ivaretakelse av asylsøkere og flyktningers grunnleggende rettigheter, og deltar ofte i den offentlige debatten på innvandringsfeltet.
Ifølge partiprogrammet, mener SV at «Norge må stå i front for å fremme et internasjonalt samarbeid som møter de humanitære behovene, fremmer asylretten og motvirker de grunnleggende årsakene til at folk blir drevet på flukt.» Partiet vil «støtte felleseuropeiske initiativ for å avlaste land som opplever høye ankomster av asylsøkere, og bidra til et solidarisk, forpliktende og permanent kvotesystem i Europa, som ivaretar asylsøkeres rettssikkerhet og grunnleggende rettigheter.»
SV vil at Norge skal føre «en solidarisk, rettferdig og raus asyl- og flyktningpolitikk, som følger FNs anbefalinger.» SV vil ikke åpne for å sende asylsøkere som har søkt om beskyttelse i Norge til tredjeland utenfor EU for behandling av asylsøknaden, og vil kjempe mot en stadig økende tendens til mer midlertidig opphold og manglende respekt for retten til familieliv.
SV er aktive i debatt om asyl- og flyktningpolitikk både i Stortinget og i media. Partiet har fremmet mange representantforslag på Stortinget den siste stortingsperioden for å bedre rettssikkerheten til mennesker på flukt. De har blant annet fremmet forslag om barnets beste i utvisningssaker, opphør av flyktningstatus og gjeninnføring av rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker.
+ Vil gjøre familiegjenforening for flyktninger enklere og billigere
+ Vil gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker
+ Vil senke botidskravet for å få permanent oppholdstillatelse tilbake til 3 år
+ Vil erstatte Utlendingsnemnda (UNE) med en flyktningdomstol som sikrer topartsprosess, kontradiksjon og mer muntlighet, innføre kompetansekrav for nemndmedlemmer, og opprette et innstillingsråd for oppnevnelse av nemndmedlemmer
+ Vil stoppe dagens praksis for opphør av flyktningstatus
+ Vil innføre en definisjon av statsløshet i lovverket, en statsløshetsprosedyre og eget oppholdsgrunnlag for statsløse
+ Vil gjennom regelverksendringer sikre at hensynet til barnets beste skal ha større vekt i alle saker som angår barn
+ Vil sikre barns rett til å bli hørt
+ Vil fjerne ordningen med midlertidige tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere
+ Vil slutte med begrensede tillatelser til barn generelt
+ Vil overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år til barnevernet
+ Vil øke ytelsene til asylsøkere i mottak
Venstre
Venstre ønsker en rettssikker asyl- og flyktningpolitikk, som ivaretar mennesker på flukts grunnleggende rettigheter. Partiet har imidlertid som del av regjeringen stemt mot forslag i Stortinget som ville bedret rettssikkerheten til flyktninger. Samtidig har Venstre i regjering bidratt til å begrense skadene av den restriktive politikken til Høyre og Fremskrittspartiet.
Venstre vil ifølge partiprogrammet føre «en liberal og human asyl- og innvandringspolitikk som tar vare på dem som har behov for beskyttelse». Partiet vil «bidra til å styrke FNs høykommissær for flyktninger sin stilling og bidra til aksept rundt deres anbefalinger», og mener Norge som en hovedregel skal «legge seg på den linjen som er foreskrevet av Høykommissæren».
Venstre mener det er uheldig for integreringen at flyktninger må gå lenge med midlertidig oppholdstillatelse før de får permanent opphold, og vil redusere perioden med midlertidighet – og gi trygghet til mennesker på flukt.
Venstre har sammen med Kristelig Folkeparti sørget for en regjeringsplattform med flere positive punkter for asylsøkere og flyktninger. Granavolden-plattformen inneholder blant annet et punkt om å styrke rettshjelpsordningene, og et punkt om å gjennomgå klageordningen på utlendingsfeltet. Få endringer i praksis har dessverre skjedd på disse områdene. Justis- og beredskapsdepartementet, som har ansvar for innvandring, har vært styrt av Fremskrittspartiet og Høyre.
Venstre bidro til at regjeringen har relokalisert barnefamilier fra uholdbare forhold i Hellas, selv om antallet personer vedtatt hentet kun var 50.
Det er uheldig at Venstre ikke sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, komiteen som behandler saker om innvandring.
+ Vil opprette en ny forvaltningsdomstol til erstatning for dagens klageordning i utlendingssaker
+ Vil gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i asylsaker
+ Vil at barnets beste skal veie tungt i behandlingen av asylsøknader
+ Vil at barnevernet skal ha omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere, herunder aldersgruppen 15-18 år som i dag er under utlendingsmyndighetenes omsorgsansvar
+ Vil gjøre det enklere å søke om familiegjenforening ved å redusere søknadsgebyret kraftig
+ Vil stoppe dagens praksis med opphør av flyktningstatus
+ Vil gi asylsøkere og ureturnerbare flyktninger midlertidig arbeidstillatelse