fbpx
top

NOAS’ reaksjoner på innstrammingsforslagene

NOAS mener at regjeringens foreslåtte innstrammingstiltak er integreringshemmende, og er bekymret for konsekvensene av flere av tiltakene. Det hevdes fra regjeringens side at integreringsarbeidet skal gå som før – men realiteten er at politikken de legger opp til, vil innebære en kraftig svekking og forsinkelse av integreringen.

Regjeringen fokuserer utelukkende på å sende signaler som de håper vil påvirke ankomstene, og overser at det store flertallet av asylsøkerne er personer som skal bli i Norge. Når om lag 80 prosent av dem som bor i mottak og venter på svar på asylsøknaden skal bli værende her, må mottaksfasen innrettes på rask integrering. Det haster nå å få på plass tiltak som fremmer egenaktivitet, norskopplæring, arbeid og utdanning.

NOAS er særlig kritisk til at regjeringen legger opp til større midlertidighet og en fornyet vurdering av flyktningers beskyttelsesbehov etter mer enn fem år i Norge. Dette vil gi ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten og bidra til enda lengre ventetider. NOAS mener at dette er en uforsvarlig prioritering i dagens situasjon. Sannsynligvis er det svært få tillatelser som ender med å bli tilbakekalt, men tiltaket vil skape stor utrygghet blant store grupper, og dermed bidra til å svekke integreringen.

Også innstramminger i retten til familieinnvandring vil skape stor usikkerhet og dårligere vilkår for integrering. Allerede i dag er det svært lang ventetid for å få familiemedlemmer i trygghet i Norge. Med ytterligere usikkerhet om utsiktene til å gjenforenes med familien, vil desperasjonen vokse.

Under følger våre kommentarer til de enkelte tiltakene:

1. Sikre retur av personer som søker asyl til Norge og som har hatt opphold i Russland, og gi dette arbeidet høyeste prioritet.

Situasjonen på Norges grenseovergang ved Storskog i Finnmark er krevende, og NOAS ser behovet for å styrke apparatet og effektivisere behandlingen av søknadene til asylsøkere som kommer til Norge fra Russland. Tiltakene som gjennomføres må imidlertid være i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Les mer om våre vurderinger her.

2. Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Som en følge av dagens pressede situasjon, er det viktig at myndighetene har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse av kriminelle utlendinger og asylsøkere med endelig avslag bes derfor omgjort til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.

Dette er uproblematisk, og i stor grad gjennomført allerede.

3. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur.

Forslaget er urealistisk. De store gruppene i denne kategorien er fra Afghanistan og Eritrea, land det vil være svært krevende å returnere enslige ungdommer til. De rødgrønne prøvde i flere år å opprette et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere i Kabul, men lyktes ikke. FNs barnekomité uttrykte da bekymring over Norges planer, fordi de fryktet at barna ved retur til et omsorgssenter i Afghanistan ikke ville få den beskyttelsen de har behov for. NOAS er kritisk til at regjeringen er mer opptatt av å få ned antallet enslige mindreårige som kommer til Norge enn å gi barn og unge den beskyttelsen og omsorgen de har behov for. De fleste enslige mindreårige fra Afghanistan forteller at de ikke har omsorgspersoner i trygge områder i hjemlandet. Det vil ikke være til et enslig barns beste å returnere til et land preget av krig, konflikt og en svært vanskelig humanitær situasjon. Dersom barna har omsorgspersoner i hjemlandet og ikke har beskyttelsesbehov, vil de allerede i dag kunne sendes tilbake.

4. En instruks om en fornyet vurdering av beskyttelsesbehovet både ved fornyelse og permanent oppholdstillatelse innføres innen 1. januar 2016. Dersom grunnlaget for opphold kan ha falt bort som følge av politiske, sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, skal utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold starte med tilbakekall av oppholdstillatelsen til de som fikk opphold på slikt grunnlag.

NOAS er svært kritisk til forslaget. En ny gjennomgang av asylsaken etter mer enn fem (som regel seks-sju) år i Norge vil medføre lang tids usikkerhet for store grupper og hemme og forsinke integreringen av mennesker som skal bli værende i Norge. I en situasjon med store kapasitetsutfordringer, mener vi det er uforsvarlig å prioritere dette samtidig som utlendingsforvaltningen sliter med å ivareta sine primæroppgaver og ventetidene er svært lange og økende. Det er heller ikke utsikter til å kunne tilbakekalle mange tillatelser. Det er strenge vilkår for å kunne trekke tilbake en flyktningstatus. Flyktninger som har barn vil dessuten ha grunnlag for oppholdstillatelse på grunn av barnas tilknytning etter mange år i Norge, slik at de uansett ikke kan sendes ut. Utryggheten tiltaket skaper vil derimot ramme mange, og de negative konsekvensene vil derfor være store.

5. Et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Samme proposisjon skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold, i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier. Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016. Stortinget samtykker til at departementet med en slik frist får anledning til ikke å følge normale prosedyrer for høringer.

Regjeringen foreslår betydelige endringer, og det er viktig at konsekvensene blir godt belyst. NOAS er kritisk til en lettvint prosess uten ordentlige høringsrunder.

6. Et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger. Proposisjonen skal inkludere, men er ikke begrenset til, innføring av underholdskrav i tilfeller hvor familielivet kan utøves i et annet land enn Norge, vilkårene for familiegjenforening i tilfeller hvor familien har opphold også i et annet trygt område, strengere regler for familieinnvandring til foreldre til enslige mindreårige som kan returnere til hjemlandet og fortsatt underholdskrav ved søknad om fornyelse i saker hvor det gjaldt et underholdskrav for førstegangstillatelse. Saken skal legges frem slik at innstrammingene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.

NOAS er svært kritisk til tiltak som vanskeliggjør situasjonen for personer med beskyttelsesbehov som skal bli i Norge med det formål å sende et signal for å begrense antallet asylsøkere i framtida. Allerede i dag er det lang ventetid og strenge vilkår for å få familiegjenforening, og NOAS er negative til å heve terskelen ytterligere. Usikkerhet knyttet til om familiemedlemmer vil kunne komme til Norge skaper også dårlige vilkår for integrering i Norge. NOAS mener dette er feilslått integreringspolitikk, og at det rammer dem som omfattes svært hardt. Vi mener og at det er helt nødvendig med en grundig prosess som sikrer høringer og god belysning av tiltakets konsekvenser.

7. Å suspendere utlendingsforskriften § 8–2 inntil videre (15-månedersregelen).

En slik endring vil ikke være problematisk. Det er en formalisering av den faktiske situasjonen i dag. NOAS er imidlertid opptatt av at saksbehandlingstiden bør være så kort som mulig. Det er viktig at driftsmidlene til Utlendingsdirektoratet økes kraftig slik at saksbehandlingskapasiteten blir vesentlig styrket.

8. Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende foreta forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.

NOAS er kritisk til en politikk som innebærer et kappløp mot bunnen. Norge har allerede i dag en streng asylpraksis, og vi bør iallfall ikke se etter nye områder for innstramming uten samtidig å se på hvor Norge har en strengere praksis enn sammenlignbare land, slik vi for eksempel har når det gjelder å henvise asylsøkere til internflukt i Afghanistan.

9. Sørge for at ordningene for ytelsene til asylsøkerne er minst like lave i Norge som i andre sammenliknbare land. Nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktivt i forhold til andre europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Regjeringen bes vurdere ordninger for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med økt bruk av naturalytelser som kuponger som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær.

Beboere i mottak lever allerede i dag langt under fattigdomsgrensen. Regjeringen har foreslått 20 prosent kutt i basisbeløp til beboere i mottak, som i dag er 2920 kr/mnd og som skal dekke utgifter til mat, klær, transport, lege, medisiner, telefon etc. For asylsøkere med endelig avslag er summen 1940 kr/mnd, foreslås kuttet 10 prosent. Ytterligere kutt og dårligere standard i mottak svekker integreringen ved at mottaksbeboere brytes ned i stedet for å settes i stand til å starte en ny tilværelse i Norge. NOAS mener at kuttene er kortsiktige og samfunnsøkonomisk ukloke, og humanitært uverdige. Stønader til asylsøkere må også ses i sammenheng med muligheten til å jobbe. Norge har i dag svært strenge vilkår for midlertidige arbeidstillatelse til asylsøkere sammenlignet med andre land, og det gjør det ekstra ille å redusere de økonomiske ytelsene ytterligere. NOAS er kritisk til økt bruk av kuponger og naturalytelser, og mener at regjeringen heller bør legge opp til større selvstendiggjøring og normalisering av tilværelsen for asylsøkere. Vi er imidlertid positive til at en del av kontantutbetalingen kan brukes til lønnstilskudd til asylsøkere som jobber.

10. Igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte i løpet av våren 2016. Botidskrav vurderes innført også for andre ordninger som skatteklasse 2.

NOAS mener at alle barn i mottak må gis rett til barnehageplass, og ikke bare 4- og 5-åringene, slik situasjonen er i dag. Vi mener at barnehagen er en viktig integreringsarena. Barnehage til barn i asylmottak er dessuten viktig fordi dette er en spesielt sårbar gruppe som trenger minst like god omsorg og oppfølging som norske barn. At kontantytelser reduseres er i seg selv ikke problematisk, så lenge det ikke medfører lavere levestandard for en allerede marginalisert gruppe.

11. Gjennomgå alle særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden med sikte på innstramminger i løpet av våren 2016.

NOAS mener i utgangspunktet det er gode grunner til særordningene som er etablert. Vi er opptatt av at flyktninger og asylsøkere ikke skal bli en økonomisk underklasse i Norge.

12. Legge frem sak om å heve botidskravet for norsk statsborgerskap i løpet av våren 2016.

Her er det ikke noe nytt. Et forslag om dette var på høring i vår, og NOAS’ høringsuttalelse finnes her.

13. Arbeide frem modeller og tiltak for å styrke det frivillige arbeidet med integrering og aktivitetstilbud i mottak, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med varslet integreringsmelding våren 2016.

Styrking av frivilligheten er viktig, og en forutsetning for god integrering. Tiltakene her bør konkretiseres og gjennomføres så raskt som mulig, ikke minst for å skape gode rammer for å ta vare på og utvikle det store frivillige engasjementet som finnes i dag. NOAS er positiv til å bruke frivillige krefter i tiltak som fremmer aktivitet i mottak, norskopplæring, praksis, arbeidstrening etc. Regjeringens integrerings- og aktiviseringsarbeid kan imidlertid ikke begrenses til bare de tiltakene som omfatter frivillig arbeid. En del tiltak, som midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere, trenger ikke ytterligere utredninger, og kan gjennomføres med det samme. Andre viktige integreringstiltak er blant annet å gi enslige mindreårige asylsøkere plass på folkehøgskoler, å forenkle godkjenning av asylsøkeres kompetanse og arbeidserfaring, praksisplasser og kvalifiseringstiltak og en fadderordning på universiteter og høyskoler.

14. Sørge for at målet om å forhindre migrasjon og fremme returmuligheter for personer integreres i utenrikspolitikken. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.

Vanskelig å se nå hva dette vil innebære i praksis.

15. På noe lengre sikt, igangsette et arbeid for å vurdere om internasjonale konvensjoner og fortolkningen av slike konvensjoner er tilpasset en situasjon med store migrasjonsutfordringer.

Forslaget framstår for oss mest som et symbol-utspill. Menneskerettighetene er en pilar i norsk utenrikspolitikk og et stort antall bestemmelser fra internasjonale konvensjoner er gjort til nasjonalt lovverk, eller til og med grunnlovsfestet. Oppslutningen om menneskerettighetskonvensjonen har bredt politisk flertall, og en brå vending i denne kursen er etter vårt syn ikke realistisk. Vi syns likevel det er trist at en den politiske diskusjonen på asylfeltet har beveget seg så langt i restriktiv retning at det kommer utspill som dette fra en sittende regjering.