NOAS er partshjelper når Høyesterett 5. juni skal avgjøre om Norge bryter med flyktningkonvensjonen ved rutinemessig å fengsle asylsøkere som kommer seg til Norge med falske papirer.

Det er straffbart å komme til Norge med falskt pass eller falske papirer. Flyktningkonvensjonen fastslår på sin side at det kan være nødvendig å bruke falske papirer for å komme seg til et trygt land. Asylsøkere som raskt fremmer sin asylsøknad og har kommet direkte til Norge, skal ifølge konvensjonen kunne slippe straff for å ha brukt falske papirer. Likevel blir asylsøkere som kommer til Norge med falske papirer rutinemessig straffet med ubetinget fengsel i 45-60 dager.

NOAS-rapport
NOAS kom i februar med en rapport om norsk praksis med internering og fengsling av asylsøkere. Rapporten konkluderer med at norsk fengslingspraksis for grensepassering med falske dokumenter er en for streng tolkning av flyktningkonvensjonens artikkel 31.

I den engelske traktatteksten heter det at en flyktning må melde seg for myndighetene og søke asyl «without delay». I norsk oversettelse brukes begrepet «straks».

– Praksisen i Norge er at du må påberope deg asyl før du passerer passkontrollen. Etter det er det for sent. Det mener vi er for strengt. Norsk praksis skiller seg fra praksis i flere andre europeiske land, sier juridisk rådgiver i NOAS, André Møkkelgjerd.

Han får støtte fra jussprofessor Mads Andenæs.

– Rapporten fra Noas er helt korrekt. Den er folkerettslig helt solid, og holder godt mål. Det er ingen tvil om at den norske praksisen er for streng, sier Andenæs til NTB.

Han viser til at det for mange forfulgte kan være helt nødvendig å bruke falske papirer for å komme seg ut fra hjemlandet.

– Da er det strengt å kreve at de umiddelbart skal ha tillit til en norsk politibetjent bak en skranke. Det krever ikke flyktningkonvensjonen, sier Andenæs.

Fra Kamerun med falskt dokument
I saken som Høyesterett skal behandle 5. juni, ble en kamerunsk asylsøker dømt til 60 dagers ubetinget fengsel for å ha brukt et falsk portugisisk oppholdskort sammen med sitt ekte kamerunske pass da han kom til Norge i september i fjor.

Den kamerunske studenten kom til Gardermoen fra Moskva der han hadde søkt opphold etter å ha vært fengslet og forfulgt som homofil i sitt hjemland. Men også i Russland ble han forfulgt og hetset for sin homofili.

Verken tingretten, lagmannsretten eller Høyesterett skal ta stilling til selve asylsaken. Saken gjelder om han skal straffes for å ha hatt falske oppholdsdokumenter, eller om unntaksbestemmelsen skal gjelde. Høyesterett skal ifølge statsadvokat Erik Førde kun ta stilling til om han søkte asyl så raskt som flyktningkonvensjonen krever.

– I dette tilfellet har påtalemyndigheten kommet fram til at han ikke var omfattet av unntaksbestemmelsen. Det mener både tingsretten og lagmannsretten. Utgangspunktet vårt er at vi vil prøve denne forståelsen for tredje gang i Høyesterett, sier Førde som skal være aktor i Høyesterett.

Førde viser til at lagmannsretten ikke tar stilling til om kameruneren kom til Norge uten ugrunnet opphold, og dermed bare vurderer det ene av de to kravene som å være oppfylt for straffrihet.

– Det er litt synd at lagmannsretten bare tar stilling til det som ligger nærmest grensen. Men lagmannsretten tar ikke stilling til om denne asylsøkeren som kom til Norge etter om lag ett år i Russland, også oppfyller kravet om å ha kommet direkte til Norge, sier Førde til NTB.

Han ser det derfor ikke som usannsynlig at Høyesterett kan komme til å sende saken til ny vurdering i lagmannsretten.

Les saken i Dagsavisen (PDF).
Les NOAS’ rapport her.
Les rapportkonklusjonene på norsk her.