Arbeids- og inkluderingsdepartementet presenterte 1. juli nye tiltak i asylpolitikken. Tiltakene er i stor grad en videreføring av innstramningstiltakene som ble innført 3. september 2008, og er et ledd i regjeringens bestrebelser på å redusere antallet nye asylsøkere til Norge. Enkelte av tiltakene er etter vårt syn legitime, og noen kan dessuten innebære en forbedring av dagens rettstilstand, avhengig av at de blir praktisert på en forsvarlig måte. Det er imidlertid noen tiltak vi er sterkt kritiske til, og særlig gjelder dette åpningen for retur av barnefamilier til Hellas.

 

Om de enkelte punktene:

 

Pkt. 1: Retur av barnefamilier til Hellas i medhold av Dublin II-forordningen

 

NOAS er sterkt uenige i at asylsøkere skal returneres til Hellas inntil forholdene der blir kraftig forbedret. Det er grundig dokumentert at landet ikke respekterer Flyktningkonvensjonen, blant annet i rapporten ”Et uverdig sjansespill om asyl i Europa”, skrevet av NOAS, Den norske Helsingforskomité og Greek Helsinki Monitor. Rapporten finner du her. Det er fra en rekke hold uttrykt stor bekymring over både leveforholdene for asylsøkere og den fullstendige mangelen på rettsikkerhet søkerne møter når deres saker blir behandlet.

 

UNE uttaler selv at det ikke finnes noen reell 1. instansbehandling av asylsøknader, og det er dessuten svært få som får omgjort vedtaket i klageinstansen. UNHCR har anbefalt at ingen bør returneres til Hellas i medhold av Dublin II-forordningen. Så sent som 1. juli i år utga Europarådets torturkomité en rapport hvor det konkluderes med at fengslede asylsøkere i Hellas er utsatt for en reell risiko for overgrep fra politi og myndigheter, og at en klar majoritet av de fengslede er utsatt for uakseptable forhold. NOAS mener det er særdeles alvorlig at det nå åpnes for at også barn kan sendes til Hellas, noe som vil være et åpenbart brudd på Barnekonvensjonen.

 

 

Pkt. 2: Etablering av egen saksbehandlingsprosedyre for enslige mindreårige asylsøkere

 

Vi er positive til at enslige mindreårige asylsøkere nå skal få en raskere vurdering av både alder og asylsak. Det er selvfølgelig en forutsetning at behandlingen skjer på en grundig og forsvarlig måte. Den lange saksbehandlingstiden i asylsaker er en stor belastning for de som venter på en avklaring, og denne belastningen kan være særlig stor for mindreårige.

 

 

Pkt. 3: Utvidet aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere

 

NOAS har lenge ønsket en bedre og grundigere vurdering av alder i de tilfellene dette er nødvendig. Aldersvurderinger, som i dag kun gjøres på bakgrunn av en tannundersøkelse, skal nå også bestå av en håndrotsundersøkelse og en fysiologisk undersøkelse gjort av en lege. Vi er i prinsippet positive til at det nå innføres en bredere aldersvurdering. Det er også en forbedring at det i hovedsak er legen som på bakgrunn av de tre undersøkelsene skal foreta aldersvurderingen, da vedkommende gjennom sin observasjon og faglige kompetanse vil ha et bedre utgangspunkt enn saksbehandlere i UDI, som ikke ser den personen de skal vurdere. Vi er imidlertid noe skeptisk til gjeninnføringen av håndrotsundersøkelsen. Da denne metoden sist ble brukt, ble det vist fra faglig hold at den regelmessig ga for høy alder på personer i de aktuelle aldersgruppene. Dette er blant annet dokumentert i rapporten ”Mamma vet hvor gammel jeg er”, som er utgitt av NOAS og Redd Barna. Dersom metoden nå vil bli brukt på samme måte som før, er dette svært uheldig. NOAS vil derfor følge nøye med på hvordan disse aldersvurderingene vil bli foretatt, og hvilke metoder som brukes.

 

 

Pkt. 4: Hovedsakelig avslag til enslige mindreårige asylsøkere som ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag

 

Det må presiseres at dette tiltaket kun er aktuelt der det eneste grunnlaget for opphold er at det ikke finnes omsorgspersoner. Vi ser på dette punktet som en videreføring av tiltaket som ble presentert i fjor, og innført 1. mai, om at enslige mindreårige som ikke hadde noe annet oppholdsgrunnlag enn mangel på omsorgspersoner, kunne få midlertidige tillatelser til de var 18. NOAS var kritiske til innføringen av en slik bestemmelse da den ble presentert, og vi mener fortsatt det er grunn til å være bekymret over situasjonen til de som skulle få midlertidige tillatelser eller eventuelt et avslag.

 

Samtidig ser vi at det er alvorlig at så mange mindreårige reiser, eller blir sendt, til Europa, gjennom smuglerruter som ofte kan være direkte livsfarlige, og ved bruk av kyniske menneskesmuglere. Vi mener det derfor er nødvendig å vurdere tiltak som kan føre til at færre barn blir satt i denne situasjonen. I forhold til de midlertidige tillatelsene som allerede er innført, ser vi at det faktisk kan være en fordel at det blir avklart så tidlig som mulig dersom de uansett må returnere til hjemlandet. Dette forutsetter imidlertid at de det gjelder får et forsvarlig tilbud inntil de kan klare seg på egen hånd, enten dette skjer i Norge eller i hjemlandet. Vi mener en etablering av omsorgs- og utdanningstilbud i hjemlandet kan være en god løsning i så måte (se nedenfor).

 

 

Pkt. 5: Opprettelse av omsorgs- og utdanningstilbud i opprinnelseslandet for enslige mindreårige asylsøkere

 

NOAS mener som nevnt det er alvorlig at så mange barn blir utsatt for den risikoen en illegal innreise til Europa innebærer. Dersom etableringen av omsorgs- og utdanningstilbud i hjemlandet kan føre til at færre barn blir utsatt for disse belastningene, er dette et tiltak vi mener kan ha positiv effekt. Vår støtte til et slikt tiltak er imidlertid betinget av at tilbudene som opprettes er trygge, at de har et reelt innhold hva gjelder omsorg og utdanning, og at de har en forsvarlig standard. Hvis disse tilbudene skulle fremstå som dumpingplasser hvor mindreårige blir boende uten noe forsvarlig tilbud til de blir 18 år, vil dette selvfølgelig være uakseptabelt.

 

 

Pkt. 6: Asylsøkere uten dokumentert identitet vil som hovedregel ikke få midlertidig arbeidstillatelse i søknadsfasen

 

Vi aksepterer at det er en stor utfordring at så mange asylsøkeres identitet ikke er kjent, og vi forstår myndighetenes ønske om i større grad å avklare identiteten til de som søker asyl i Norge. Vi er imidlertid sterkt kritiske til et slikt tiltak, og mener det vil innebære flere negative konsekvenser. Det er for det første ikke tvil om at det vil være til hinder for integreringen om en asylsøker blir nektet å arbeide i søknadsfasen. Når en tar i betraktning at mange av de som vil bli nektet arbeid kommer til å ende opp med oppholdstillatelse i Norge er det særlig bekymringsfullt at integreringen av disse vil bli utsatt med opptil flere år. Det er uheldig at myndighetene ikke vektlegger de positive konsekvensene – for både asylsøkere og

det norske samfunn – av at asylsøkerne kan være i arbeid mens saken er under behandling. Muligheten til å få asylsøkere i arbeid vil gagne både den enkelte, som får en langt mer meningsfull tilværelse, og samfunnet rundt som får en person som bidrar i stedet for å bli passivisert på et mottak. Norske myndigheter må også ta i betraktning at mange ikke kan dokumentere sin identitet. Mange kommer fra land som ikke har fungerende myndigheter og heller ikke anvendelige dokumenter, har blitt nektet identitetsdokumenter fordi de er opposisjonelle eller ikke klarer å få med seg dokumenter fordi de akutt må flykte fra hjemlandet.

 

 

Pkt. 7: Opprettelse av et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter

 

NOAS er enig i at det er viktig å avklare identiteten til flest mulig av de som søker asyl i Norge. Vi mener derfor det er positivt at kompetansen rundt disse spørsmålene blir samlet og styrket. Det er viktig at et slikt senter kan bidra til oppfølging av søkere som selv ønsker å avklare sin identitet. Samtidig er det nødvendig å understreke at det ikke kan kreves av alle asylsøkere at de skal dokumentere sin identitet. For mange asylsøkere vil det kun være mulig å sannsynliggjøre sin identitet, og i disse tilfellene må dette være tilstrekkelig.

 

 

Pkt. 8: Det skal utarbeides et generelt reintegreringsprogram

 

Vi støtter tiltak som kan fremme muligheten til, og ønsket om, å returnere frivillig. Så lenge dette gjøres med verdighet og uten tvang vil NOAS være positive til et slikt program.