NOAS om høyesterettsdommen
Høyesterett:
Forskrift om barns beste er uten betydning
NOAS mener dommen fra Høyesteretts flertall står i motsetning til uttalelsene fra både regjering og storting om at Utlendingsnemndas praksis overfor lengeværende asylbarn har blitt for streng. Regjeringen og et flertall på Stortinget har tidligere i år ment at UNE i mange saker har lagt for lite vekt på hensynet til barns beste. Høyesteretts flertall mener imidlertid at barns beste ikke kan tillegges vekt når foreldre har valgt å bli i landet uten lovlig grunnlag.
I følge Høyesteretts flertall er det avgjørende hvorvidt foreldrene har brutt med pålagt utreiseplikt og oppholdt seg ulovlig i landet. Dersom foreldre ikke har forlatt landet og heller ikke samarbeidet med myndighetene om å skaffe til veie nødvendige reisedokumenter, hjelper det ikke at barna har en selvstendig tilknytning til Norge og det beste for barna er å få bli i Norge.
Høyesterett sier klart at det er opp til politikerne å avgjøre kriteriene for hvem som skal få opphold på humanitært grunnlag. Flertallet i Høyesterett konkluderer deretter med at det ut fra dagens formuleringer i lovverk og forskrifter ikke går noen klar grense for når et barns tilknytning til riket blir så langvarig og så sterk at barnet og familien må få opphold, selv om foreldrene har latt være å forlate landet innen utreisefristen. Tvert imot mener Høyesteretts flertall at barn ikke har noen selvstendig rett til opphold, dersom foreldrene har handlet i strid med norsk lov.
Et mindretall i Høyesterett sier like klart at barn har en selvstendig rett til opphold, selv om foreldre har handlet i strid med utlendingsloven og har blitt boende i Norge uten lovlig grunnlag. Mindretallet mener Utlendingsnemndas avgjørelser i Verona- saken og i Mahdi-saken er i strid med Norges forpliktelser i følge Barnekonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Dommen fra Høyesteretts flertall står i strid til vurderingene fra regjeringen og Stortinget om at praksis i Utlendingsnemnda (UNE) i behandlingen av lengeværende asylbarn har blitt for streng. Regjeringen og et flertall på Stortinget mener UNE har lagt for stor vekt på at foreldre har oppholdt seg ulovlig i landet og andre innvandringspolitiske hensyn. Dette synet deles ikke av flertall i Høyesterett, som ikke anerkjenner at barn har selvstendig rett til opphold, dersom foreldrene har valgt å bli ulovlig i landet. NOAS mener regjeringen og Stortinget må klargjøre om de fortsatt mener praksis er for streng. Regjeringen må nå klargjøre om den står ved innholdet i stortingsmeldingen «Barn på flukt» og stortingsflertallet må på samme måte klargjøre om de står ved sine uttalelser i behandlingen av stortingsmeldingen i november. Dersom politikerne fortsatt mener at UNE i sin praksis legger for stor vekt på innvandringsregulerende hensyn i forhold til hva som er til barnets beste, må de klargjøre dette gjennom forskrift fra regjeringen eller lovvedtak i Stortinget. I følge mindretallet i Høyesterett, er det godt juridisk grunnlag for å mene at Norges forpliktelser etter Barnekonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) tilsier en klargjøring ved lov- eller forskriftsendring
Høyesterett avviser å kjenne UNEs vedtak i Mahdi-saken ugyldig, men understreker UNEs plikt til å vurdere Mahdi-saken på nytt, etter at nye lovbestemmelser mot konvertering er vedtatt i Iran. Det er i dag uklart hvilke konsekvenser disse bestemmelsene vil kunne få for Mahdis far, som har konvertert fra shia-islam til konas religion jarestani.