Behandlingen av palestinske asylsøkere har igjen kommet i søkelyset, i forbindelse med teltaksjonen ved Jakob kirke i Oslo og den nylige tvangsutsendelsen av en av aksjonistene til Vestbredden.

NOAS mener norske myndigheter bør gå tilbake til den linjen som ble fulgt før omlegningen til nåværende restriktive praksis for palestinere fra Vestbredden og Gaza. Innstramningen ble gjennomført i 2009, etter at det tidligere hadde blitt gitt beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag til et stort flertall av denne gruppen palestinere.

Etter NOAS’ oppfatning har det ikke skjedd endringer i situasjonen på Vestbredden og Gaza som gir grunnlag for en slik radikal omlegging. Dette er i tråd med UNHCRs opprettholdelse av sin anbefaling om å gi beskyttelse til asylsøkere fra disse områdene.

NOAS mener derfor fortsatt at myndighetene i det minste bør være meget varsomme med å fatte vedtak som kan innebære tvangsreturer til de palestinske områdene. Spesielt i Gaza må situasjonen stadig anses for å være svært uforutsigbar.

NOAS gjennomførte høsten 2010 en faktasøkende reise til området, noe som resulterte i en rapport som kan lastes ned her.

Gjennomføringen av returer til de palestinske områdene

Det har vært noe uklarhet hva som har vært praksisen til norsk politi når det gjelder retur av palestinere til Gaza og Vestbredden. I sommer oppfattet NOAS det slik at det allerede var foretatt et mindre antall tvangsreturer til Gaza, basert på kommunikasjon med Politiets Utlendingsenhet (PU) og egyptiske myndigheter, men dette har PU siden opplyst ikke stemmer. De palestinere som har returnert til Gaza så langt, etter at grenseovergangen mot Egypt ble åpnet tidlig i 2011, har tatt initiativ til dette selv; det har altså vært snakk om assistert (frivillig) retur.

International Organisation for Migration (IOM), som vanligvis assisterer ved denne type returer, gjør ikke dette til Gaza. I stedet har PU og UDI etablert en egen, tilsvarende ordning.

Noe av uklarheten skyldes den ellers grundige statistikken over uttransporter på Politiets Utlendingsenhets hjemmeside, der også de nevnte ”frivillige” returene er inkludert under ”tvangsmessige” returer. I oppklarende samtaler med PU har NOAS fått opplyst at det som her står oppført er samtlige returer der politiet har vært involvert i prosessen, og at dette er samlet under ett i statistikken av praktiske grunner.

Destinasjonslandene som er oppført for palestinerne som returnerer/returneres til Gaza og Vestbredden, er henholdsvis Egypt og Jordan. I oversikten over returer etter statsborgerskap, utgjør palestinerne det store flertallet av gruppen ”statsløse”.

Politiet opplyser at de assisterte returene foregår ved at myndighetene kontaktes av palestinere som er villige til å returnere. Disse tilbys økonomisk støtte på samme måte som de som returnerer ved assistanse fra IOM. Politiet har i år gjennomført ledsaging av returnerende helt fram til grensen til Gaza. Dette har skjedd ved at norsk politi har fulgt en buss som de returnerende fraktes med fra flyplassen i Kairo til grenseovergangen ved Rafah. På bussen, som driftes av den palestinske ambassaden i Kairo, har det befunnet seg en representant fra henholdsvis den palestinske ambassaden og det egyptiske innenriksministeriet.

Når det gjelder ”tvangsmessige” returer generelt, opplyser PU at flertallet av disse foregår uten bruk av fysisk makt og forvaring (internering på Trandum). Det gis da et varsel om tid og sted for oppmøte, og politiet forsikrer seg om at personen forlater landet. Etter det politiet har opplyst skal det ikke så langt være foretatt noen varianter av tvangsmessige returer til Gaza.

Behovet for returmonitorering

I forbindelse med den nevnte nylige tvangsutsendelsen til Vestbredden er det framsatt påstander om uregelmessigheter fra politiets side.

Politiet har på sin side tilbakevist påstandene.

NOAS mener saken aktualiserer behovet for tilstedeværelse av uavhengige aktører under returer, særlig tvangsreturer, som kan observere hvordan disse gjennomføres. Dette dels for å forebygge hendelser som kan være skadelige og krenkende for de involverte, dels for å bidra til at det ikke formidles feilaktige opplysninger om hva som foregår.

Et krav om en ordning for monitorering av tvangsreturer er inkorporert i EUs returdirektiv, som ble inkludert i norsk lov sent i 2010. NOAS har sammen med en gruppe andre organisasjoner nylig tatt et initiativ overfor Justisdepartementet og foreslått utprøvning av en ordning med tilstedeværelse av representanter for sivilsamfunnet under de forskjellige delene av returprosessen. Dette for å bidra til nødvendig forsterkning av nåværende tilsynsordninger.