Regjeringens innstrammingsforslag går mye lenger enn det er enighet om gjennom forlik i Stortinget. I NOAS’ høringsuttalelse advarer vi mot tiltak som først og fremst vil ramme personer som har krav på opphold i Norge, og mener det er grunn til å kritisere Justisdepartementet for et høringsnotat preget av dårlig kvalitet og manglende utredninger.

NOAS går imot:

• Endring av utlendingsloven § 9 om visumfrihet og mulighet for bortvisning på grense mot nordisk nabostat. Forslag om å gi politiet hjemmel til å nekte realitetsbehandling av asylsøknad og bortvisning ved grensen, dersom søkeren kommer rett fra et naboland.
• Forskriftsfesting av bevis- og risikokrav. Samlet sett mener NOAS at den foreslåtte forskriftsbestemmelsen er lite hensiktsmessig og framstår som uklar, fragmentert og vilkårlig.
• Oppheving av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b og innføring av en egen hjemmel for subsidiær beskyttelse. 
• NOAS mener det bør kunne tas i bruk midlertidige tillatelser i situasjoner med internasjonalt anerkjent masseflukt. Men vi kan ikke støtte departementets forslag til innføring av midlertidig tillatelse, slik det her er utformet og begrunnet.
• En ny type tidsbegrenset oppholdstillatelse til enslige mindreårige med beskyttelsesbehov, og en ny type tidsbegrenset oppholdstillatelse til enslige mindreårige som får opphold på grunn av mangel på forsvarlig omsorg ved retur. NOAS støtter ingen av forslagene.
• Fjerning av vilkåret om at det må gjøres en barnesensitiv vurdering i beskyttelsesvurderinger. Vi reagerer på at dette er foreslått uten noen form for begrunnelse.
• Å fjerne kravet i utlendingsloven § 28 femte ledd om at det ikke må være urimelig å henvise til internflukt. Norge har allerede i dag en langt strengere internfluktpraksis enn de fleste andre europeiske land og bør heller liberalisere og følge FNs anbefalinger for internfluktvurderinger enn å stramme inn ytterligere.
• Innstramming i retten til familiegjenforening for flyktninger ved innføring av krav til inntekt, fire års arbeid og utdanning og avslag hvis familiens tilknytning er sterkere i et trygt tredjeland. NOAS støtter ingen av forslagene, som vi mener med stor sannsynlighet vil kunne være i strid med Norges internasjonale forpliktelser. NOAS mener forslagene vil virke negativt på integrering.
• Forslaget om innføring av krav om at flyktninger må være selvforsørget de siste tre årene, som vilkår for innvilgelse av permanent opphold. NOAS støtter heller ikke forslaget om ny vurdering av om det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. Et forslag NOAS mener bare vil innføre unødvendig ekstra byråkrati.

Forslaget er langt mer vidtrekkende enn Stortingets asylforlik

Mange av de forslagene som er presentert i høringsnotatet har liten eller ingen forankring i forlik og avtaler som er gjort med andre partier. Departementets forslag går dermed langt ut over etablert enighet.

Stortinget har gjennom innstrammings- og integreringsforlikene høsten 2015 sendt en bestilling til regjeringen om å iverksette tiltak det er bred enighet om. I stedet for å følge opp avtalene, som vi mener ville vært det naturlige å gjøre, har departementet nå presentert flere helt andre forslag som går mye lenger enn stortingsforlikene og samarbeidsavtaler med mellompartiene.

Endringer i regelverk brukes som en avskrekkingsstrategi

NOAS er kritiske til at mange av forslagene i stor grad synes å være motivert av ønsket om å skremme potensielle asylsøkere fra å komme til Norge. Vi har forståelse for at det er viktig å forhindre at det kommer store mengder søkere til Norge som ikke har et beskyttelsesbehov eller et oppholdsgrunnlag, og at situasjonen i fjor høst gjorde det nødvendig å sette i gang tiltak. Mye av det departementet nå foreslår, og som regjeringen allerede har gjennomført, vil imidlertid innebære store konsekvenser for personer som har krav på å få opphold i Norge, og som vil være i landet i lang tid fremover.

NOAS mener det er uakseptabelt at man går inn for å vanskeliggjøre situasjonen for personer som har rett til å oppholde seg i landet. En slik bruk av personer som brikker i et spill, hvor hensikten, er å forhindre andre fra å komme, mener vi er uverdig.

Dårlig kvalitet på utredningsarbeidet

Høringsnotatet er generelt lite gjennomarbeidet og bærer preg av hastverksarbeid. Dette gir seg blant annet utslag på følgende måter:

• Det gis flere lite dekkende og til dels feilaktige beskrivelser av faktiske forhold og behovet for endringer. Gjengivelser av dokumentasjon som begrunnelse for forslag er flere ganger upresis eller direkte misvisende. Et eksempel er spørsmålet om ankerbarn og UNICEFs rapport som legitimering av innstramming overfor enslige mindreårige. Denne begrunnelsen var så lite dekkende at UNICEF måtte sende et klagebrev til departementet. Departementets gjengivelse av Høyesteretts plenumsdom om internflukt er også feilaktig, og bygger på uttalelser fra et mindretall av dommerne.
• Norges folkerettslige forpliktelser er flere steder misvisende framstilt, for eksempel om familiegjenforening og retten til familieliv. Andre steder er de ikke utredet i det hele tatt, slik som for midlertidige tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere, hvor barnekonvensjonen og hensynet til barnets beste ikke kommenteres.
• Det forekommer feilplasseringer i dokumentet, som at begrunnelsen for endringer om permanent opphold er plassert i kapittelet som gjelder midlertidig tillatelse.
• Forslag om store regelendringer er ikke kommentert. Påbudet i utlendingsloven § 28 om å gjøre en barnesensitiv vurdering i asylsaker er eksempelvis foreslått fjernet uten at det blir omtalt med et ord i notatet.
• Udokumenterte påstander, som utsagnet om at strengere vilkår for familiegjenforening fremmer integrering, underbygges ikke på noe vis.
• Flere steder mangler det henvisninger, for eksempel til konkrete dommer om beviskrav. Det vises kun til «rettspraksis».
• Det gjøres en svært lettvint vurdering av kostnader og økonomiske konsekvenser.

Manglene og den dårlige kvaliteten gjør at høringsinstansene får en langt vanskeligere jobb med å utrede og kommentere forslagene. Sammenholdt med en svært kort høringsfrist på et notat på 150 sider med meget inngripende endringsforslag gir det grunn til bekymring for om prosessen i det hele tatt er forsvarlig. At forslagene dessuten fremmes i romjulen, slik at den reelle perioden høringsinstansene har til å skrive uttalelser blir redusert med én uke, forverrer naturligvis situasjonen ytterligere.

Nesten mer bekymringsfullt er det at departementet med dette notatet har gitt Stortinget svært vanskelige arbeidsforhold. Mange av forslagene er så mangelfullt utredet og upresist begrunnet at det er grunn til å stille spørsmål ved om Stortinget vet hva det er de skal ta stilling til. NOAS har hatt møte med mange politikere fra flere partier som har vært svært usikre på hva mange av forslagene innebærer.

Notatet slik det foreligger gir etter NOAS sitt syn ikke et godt nok grunnlag for å vedta regelendringene som foreslås, og det er et klart behov for grundige vurderinger og et omfattende arbeid med en lovproposisjon før forslagene kan legges fram til Stortinget for votering.

Les hele NOAS’ høringsuttalelse her.

Les hele Regjeringens høringsnotat her.