Dersom departementets forslag som nå er ute på høring vedtas, er det fare for at bare en veldig liten andel av de lengeværende barna som ble sendt ut i 2014 og begynnelsen av 2015, blir hentet tilbake til Norge.

Departementets forslag om ny gjennomgang av sakene til en del av familiene med lengeværende barn som ble tvangsutsendt fra Norge i 2014, er nå på høring. I dag gjennomføres muntlig høring i Stortinget, og fredag 15. mai er det frist for å sende inn skriftlige høringsinnspill.

NOAS er sterkt kritisk til at forslaget til ny forskriftsbestemmelse ikke presiserer at opphold i hjemlandet ikke skal telle negativt i saken. Dersom forslaget vedtas, frykter vi at knapt noen familier får oppholdstillatelse etter en ny vurdering av saken.

Departementet foreslår at vurderingen skal ta utgangspunkt i barnets tilknytning på det tidspunktet nye forskriftsbestemmelser trer i kraft, det vil si forsommeren 2015. Da kan barna ha oppholdt seg opptil et år utenfor Norge. Formuleringen åpner for at tilknytningen til Norge anses svekket på grunn av senere opphold i hjemlandet.

– Barnas opphold i hjemlandet er et resultat av feil på norske myndigheters side. Det er helt urimelig at familier som hadde grunnlag for oppholdstillatelse da de ble sendt ut, likevel risikerer å få avslag, uttaler rådgiver i NOAS Mari Seilskjær.

– At familier ble sendt ut på grunn av en feil, og at det har tatt lang tid å få en avklaring om hvordan disse sakene skal følges opp, kan ikke belastes dem. Nok en gang er det barna som rammes, sier hun.

Departementet skriver i høringsbrevet at «det bør ses hen til i hvilken grad barnet har opprettholdt kontakt med Norge, og om barnet har opparbeidet seg tilknytning til hjemlandet etter uttransport». NOAS mener det er svært problematisk at vurderingen knyttes til graden av kontakt med Norge. Vurderingskriteriet medfører og at familier som lever under de vanskeligste forholdene har en dårligere sak enn dem som har tilgang til moderne kommunikasjonsteknologi.

– Det er uholdbart at barn som er sendt til land med dårlig infrastruktur, som lever i fattigdom og ikke har tilgang til mobiltelefon og internett, kommer dårligst ut. Ofte vil det være nettopp de som har de sterkeste sakene, uttaler Seilskjær.

NOAS frykter det knapt vil være noen familier som gis oppholdstillatelse etter en ny gjennomgang av saken dersom forslaget vedtas slik det nå er utformet. Terskelen for å gi innvilgelse til familier med lengeværende barn er allerede høy. Selv om regelverket åpner for å gi innvilgelse i mange saker, er Utlendingsnemndas (UNEs) praksis svært restriktiv. NOAS har blant annet sett en helt ferskt avgjørelse hvor UNE ga avslag til en afghansk familie med barn i skolealder og mer enn fire års opphold i Norge. Det forelå ingen tungtveiende innvandringsregulerende hensyn. At retursituasjonen er svært vanskelig, ble ikke vektlagt i vurderingen. UNE mente at saken ikke var tvilsom, og én nemndleder avslo saken på egen hånd.

– Utlendingsnemndas praksis er veldig streng, og en stor andel av familiene som får en ny gjennomgang, ligger an til å få avslag. Hvis det i tillegg vedtas regler som åpner for at opphold utenfor Norge svekker barnas tilknytning, er vi bekymret for at knapt noen familier vil bli hentet tilbake til Norge, sier Seilskjær.

Høringsbrev med mer informasjon finnes her.

 

Kontaktperson i NOAS:
Mari Seilskjær, rådgiver i NOAS, tlf, 913 34 364, mas@noas.org