NOAS frykter at etiopiere returneres til tortur

Norske myndigheter begynner nå å gjennomføre tvangsreturer til Etiopia, for første gang på over tjue år. NOAS frykter at etiopiere vil sendes tilbake til tortur eller andre alvorlige overgrep.

NOAS kjenner til at minst en etiopier med tilknytning til et ulovlig opposisjonsparti er pågrepet og sitter fengslet på Trandum utlendingsinternat for å sendes ut en av de nærmeste dagene.

– Tvangsreturer til Etiopia kan ende med en menneskerettslig katastrofe. For en del etiopiere vil nok retur gå helt bra, men andre vil være utsatt om de sendes tilbake. Vår frykt er at politisk opposisjonelle og myndighetskritikere skal returneres til forfølgelse fra myndighetene, sier Mari Seilskjær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

Norske myndigheter inngikk en returavtale med Etiopia i januar i fjor. Norge er det eneste landet i Europa som har inngått en slik avtale om tvangsreturer til Etiopia. Det er stor usikkerhet om hva som vil møte en del av asylsøkerne med endelig avslag ved retur til hjemlandet, spesielt de som har vært involvert i ulovlig politisk opposisjon.

– Mange asylsøkere er tilknyttet ulovlige opposisjonspartier. En del av disse har fått beskyttelse i Norge, men vi mener at også flere av dem som har fått avslag risikerer fengsling og tortur om de sendes tilbake, sier Seilskjær.

Mange etiopiere har bodd lenge i Norge, og mange har vært politisk aktive i eksil. NOAS krever at asylsaker fra Etiopia vurderes på nytt før eventuelle utsendelser, og at personer som er tilknyttet ulovlige opposisjonspartier må få beskyttelse i Norge.

Etiopia er et svært autoritært regime, og myndighetene begår omfattende menneskerettighetsbrudd mot egen befolkning. Det etiopiske regimet bruker store ressurser på å forfølge og fengsle sine kritikere, enten det dreier seg om opposisjonspolitikere, journalister eller sivile aktivister. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch mener at etiopiske myndigheter misbruker antiterrorlovgivningen til å kneble politiske meningsmotstandere og journalister.

– Det er problematisk at det ifølge returavtalen er etiopiske myndigheter som er ansvarlig for de returnerte – de samme myndighetene som forfølger sine kritikere. Ingen FN-organer eller uavhengig organisasjon skal føre tilsyn med retur og reintegrering, sier Seilskjær.

Norge hadde tidligere en langt mer kritisk holdning til etiopiske myndigheter. Da statsminister Meles Zenawi var i Norge for å motta Yara-prisen i 2005, fikk han bare møte en statssekretær i Utenriksdepartementet. Verken statsminister Bondevik eller noen av statsrådene ønsket å treffe ham.

Menneskerettighetssituasjonen i Etiopia har blitt klart forverret de siste årene. Pressefriheten i landet er gradvis skjerpet inn, og forfølgelsen av politiske motstandere intensivert. Sivilsamfunn knebles, og etiopiske myndigheter forbyr nå utenlandske organisasjoner å jobbe med demokratiutvikling og menneskerettigheter i landet. Det er ingen reelt uavhengige medier igjen og Etiopia har de siste årene vært det afrikanske landet flest journalister har flyktet fra.

Norge har besluttet å øke norsk støtte til Etiopia, samtidig som Sverige reduserer bistanden til Etiopia på grunn av økende menneskerettighetsbrudd.