Av Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere)

En forkortet versjon av denne kronikken ble publisert i Aftenposten 26. juli

Dagens Næringsliv har den siste tiden satt søkelyset på ektepar som får avslag på familiegjenforening med begrunnelse i såkalte proformaekteskap. Norsk-iranske Reza Bastani og marokkanske Fatima Boumaaza ble ikke trodd av Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Utlendingsmyndighetene mente Fatima hadde giftet seg med Reza for å få opphold i landet. Ekteskapet ble definert som et såkalt omgåelsesekteskap, stikk i strid med lovgivernes intensjon om at oppholdstillatelse «som hovedregel» skal innvilges i slike saker.

Sivilombudsmann Hanne Harlem, som leder organet som Stortinget har oppnevnt til å ivareta den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen, varsler at hun skal følge opp sakene.

Lengeværende barn

Det er ikke første gang utlendingsforvaltningen har utviklet en praksis på tvers av hva lovgiverne har ment. I 2014 kritiserte NOAS UNE og Politiets utlendingsenhet (PU) for deres håndtering av sakene til lengeværende barn. Barns tilknytning ble ikke vurdert før tvangsutsending av familier med lang oppholdstid. Hensynet til barnets beste ble ikke vektlagt.

NOAS stilte spørsmål ved om UNE oppfylte sin informasjons- og veiledningsplikt, og om barns rett til å bli hørt ble ivaretatt. Vi var også kritiske til måten flere av tvangsreturene av barnefamilier foregikk på, og ønsket å vite hvordan politiet ivaretok barn i en tvangsretursituasjon.

Etter press fra NOAS og andre organisasjoner vedtok Stortinget i 2015 at lengeværende asylbarn som var sendt ut i 2014 måtte få prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk.

For streng praksis

I 2017 tok Stortinget affære for å stoppe retur av enslige mindreårige asylsøkere som hadde fått vedtak om tidsbegrenset opphold kun til 18 år etter henvisning til internflukt. Barna og ungdommene – de såkalte «oktoberbarna» – skulle få en ny vurdering av saken sin etter nye kriterier. Stortinget mente praksisen var blitt for streng og at barnets beste ikke ble nok vektlagt.

Ifølge rapportene «Hvert år må jeg søke på nytt», «Med livet på vent» og «Barn uten pass» av NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp (mai 2020) har mange barn og ungdommer fått opphold på humanitært grunnlag, men med begrenset oppholdstillatelse fordi det ikke er fremlagt dokumentasjon på identitet. Det betyr at det hvert år må søkes om tillatelse på nytt. Enslige mindreårige fikk denne type tillatelse i stedet for tidsbegrenset tillatelse, som ville betydd at barna måtte forlate Norge ved fylte 18. For barnefamilier betyr det at de ikke kan bosettes i en kommune ved første innvilgede oppholdstillatelse. I 70 % av vedtakene mener forvaltningen at identiteten er sannsynliggjort. Tillatelsen begrenses likevel, fordi det ikke er fremlagt ID. De ID-løse skal bli i landet, men får ikke bankkort eller jobb som kan gjøre dem i stand til å ta ansvar for seg selv.

Igjen stikk i strid med lovgivers intensjon. I forarbeidene til utlendingsloven heter det: «Departementet vil likevel understreke at det ikke vil være heldig å etablere en omfattende praksis med å innvilge slike begrensede tillatelser. Denne type tillatelser skaper en usikkerhet omkring utlendingens fremtid i riket, noe som kan virke integreringshemmende.»

Barnets beste i utvisningssaker

I mars i år ga NOAS og Redd Barna ut rapporten «Barnets beste i utvisningssaker», der UDI-vedtakene som er gjennomgått viser svært sviktende utredning av barnets beste, hvor det åpenbart ikke er innhentet nok opplysninger til å vurdere barnets beste.

Barn er egne rettssubjekter og har ifølge Barnekonvensjonen krav på å bli hørt. NOAS opplever at forvaltningen svært sjeldent hører barna muntlig og direkte i saker hvor en av deres foreldre vurderes utvist. Ikke i noen av de 10 vedtakene gjennomgått i rapporten, fremkommer det at UDI har hørt barnet muntlig og direkte. UNEs egen gjennomgang fra oktober 2019 av 54 utvisningssaker som berører barn, viser at UNE ikke hørte barnet muntlig i noen av sakene.

Stortinget bør gripe inn
Gang på gang tolker utlendingsmyndighetene regelverket strengere enn lovgiverne har ment. I sakene med «omgåelsesekteskap» snur de problemstillingen helt på hodet. NOAS krever nå at Stortinget griper inn for å sikre en praksis i forvaltningen hvor barns og familiers beste ivaretas.