Myte: «Oktoberbarna er voksne menn uten beskyttelsesbehov»

Fakta: 

«Oktoberbarna» er barn som fikk midlertidig opphold til fylte 18 år, og som fylte 18 år nå i oktober og derfor ikke lenger har lov til å oppholde seg i Norge. De kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. I følge FNs barnekonvensjon og norsk lov, anses alle under 18 år som barn. Vi kaller oktoberbarna for barn, fordi de fikk asylsaken sin behandlet i Norge mens de fortsatt var mindreårige, og det er alder på vedtakstidspunktet som avgjør om en asylsøker skal behandles som barn eller voksen.

Fjerningen av rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen i oktober 2016, var et brudd på FNs flyktningkonvensjon. Les hvorfor her. Barn som tidligere fikk beskyttelse, får nå kun opphold til fylte 18 år. Norge tvangsreturnerer mennesker som ifølge Flyktningkonvensjonen har hatt rett til beskyttelse i Norge.

Myte: «Fjerning av rimelighetsvilkåret var en del av asylforliket»

Fakta: 

Fjerning av rimelighetsvilkåret var ikke en del av asylforliket. Les om innholdet i asylforliket her. Forliket var en avtale av 19. november 2015 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om tiltak på asylfeltet – primært for å stramme inn asylpolitikken. Det var stortingsflertallet, med Fremskrittspartiet, Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som i juni 2016 stemte for at rimelighetsvilkåret ble fjernet. Dette var ett av mange innstramningstiltak Stortinget da vedtok.  

Myte: «Norges behandling av enslige mindreårige asylsøkere er i tråd med praksis i andre Europeiske land»

Fakta:

Norge behandler enslige mindreårige asylsøkere strengere enn de fleste andre europeiske land. Så vidt vi vet er Norge det eneste landet i Europa som ikke vurderer hvorvidt det er rimelig å henvise en enslig mindreårig asylsøker til internflukt. I tillegg til de europeiske landene, har både USA, Canada og Australia et rimelighetsvilkår ved henvisning til internflukt.

Få europeiske land gir midlertidige tillatelser kun til fylte 18 år til enslige mindreårige asylsøkere. Danmark, Sverige og Storbritannia gir slike tillatelser. I Sverige og Storbritannia gjøres det imidlertid en ny vurdering av saken før en eventuell retur. I Sverige har ungdommene rett til å fullføre påbegynt utdanning før en eventuell retur.

Myte: «Stortinget har vedtatt en storstilt liberalisering i asylpolitikken»

Fakta:

Stortinget har ikke vedtatt en storstilt liberalisering i asylpolitikken, men en returstopp for en avgrenset gruppe barn og unge på flukt – som kan føre til at noen av dem får opphold i Norge.

Det Stortinget vedtok 14. november, er en midlertidig returstopp av ungdommer som har fått vedtak som enslige mindreårige og midlertidig opphold til 18 år etter henvisning til internflukt. Dette gjelder vedtak fattet fra og med 1. oktober 2016, da rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen ble fjernet. Barna og ungdommene skal få en ny vurdering av saken sin etter nye sårbarhetskriterier. Ifølge tall NOAS har fått fra UDI, gjelder dette en avgrenset gruppe på 220 barn og unge. Nye saker som behandles skal også behandles etter de nye sårbarhetskriteriene. Det er uklart hvor mange som vil få opphold etter de nye kriteriene. Det kan være at svært mange som får revurdert saken sin allikevel vil ende opp med et nytt avslag og plikt til å forlate Norge.

Uansett hindrer ikke forslaget at Norge bryter Flyktningkonvensjonen. NOAS mener at Stortinget må gjeninnføre rimelighetsvilkåret. Hvis internflukt er urimelig, har en asylsøker krav på flyktningstatus med de rettighetene som følger med. Det er ikke tilstrekkelig at Norge gir opphold på humanitært grunnlag etter en vurdering av sårbarhetskriter. Flyktninger har rett til flyktningstatus.

Myte: «Midlertidig opphold forebygger at barn legger ut på flukt»

Fakta:

Et sentralt formål med midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere, er å sende et signal for å hindre barn og unge å legge ut på en farlig flukt. Men det er ikke grunnlag for å mene at midlertidige oppholdstillatelser har denne effekten.

I innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen til stortingsmeldingen Barn på flukt, vises det til at regjeringen ikke kan gi noen indikasjoner på at formålet om fluktforebygging er oppnådd. Komiteen viste til at det ikke har vært noen nedgang i antallet barn som flykter alene etter at Norge innførte midlertidige tillatelser til enslige mindreårige. Tvert imot har vi de siste årene sett en kraftig økning i antall mindreårige som flykter alene fra hjemlandet og søker asyl i Europa.

Myte: «Enslige mindreårige asylsøkere kommer til Europa kun av økonomiske årsaker»

Fakta:

Enslige mindreårige kommer ikke til Europa kun av økonomiske årsaker. En rekke rapporter peker på sikkerhetssituasjonen i hjemlandet som den viktigste årsaken til at barn og unge legger ut på flukt. De største gruppene av enslige mindreårige i Norge kommer fra Afghanistan, Syria og Eritrea, land preget av krig, konflikt og alvorlige menneskerettighetsbrudd. Midlertidige oppholdstillatelser gjør det ikke tryggere der de mindreårige kommer fra.

Barn fra Afghanistan har utgjort den klart største gruppen blant de enslige mindreårige de siste årene. Gitt forverringen i sikkerhetssituasjonen i landet, er det ikke grunn til å tro at afghanske barn ikke lenger vil legge ut på flukt. Alternativet til reisen til Europa er gjerne å bli værende i et område der barna og ungdommene er i fare.

I følge forskningsinstituttet NOVA, viser forskning at: a) mange enslige mindreårige asylsøkere har mistet sine foreldre og annen familie som følge av krig eller andre traumatiserende hendelser og b) foreldre sender sine barn på flukt fordi de vurderer dette som mindre farlig enn å bli i hjemlandet. NOVA mener derfor at det er liten grunn til å tro at økt bruk av midlertidig opphold kan motvirke at barn flykter uten sine foreldre (høringsuttalelse til Prop. 90 L (2015–2016)).

Myte: «Enslige mindreårige asylsøkere får nok rettshjelp gjennom det ordinære tilbudet om advokatbistand»

Fakta:

Så langt i 2017 har 99 asylsøkere fått opphold etter rettshjelp fra NOAS. Dette er mennesker som hadde rett til opphold i Norge, og som har fått denne retten oppfylt med bistand fra oss. Det betyr at det ordinære tilbudet om advokatbistand ikke er nok for å ivareta asylsøkeres rettssikkerhet.

Det er uavklart om barna og ungdommene som stortingsvedtaket av 14. november gjelder, vil få advokatbistand i forbindelse med revurdering av saken. Det vil i alle tilfeller være et stort behov for informasjon, veiledning og rettshjelp fra NOAS. Allerede får vi henvendelser om barn og ungdom som er usikre og trenger informasjon om hva som foregår. Når sakene skal revurderes, vil et gratis rettshjelpstilbud fra en uavhengig organisasjon være av stor betydning for rettssikkerheten. Vi er imidlertid avhengig av ekstra midler for å kunne gi den nødvendige bistanden.

 

Les mer: Vil du lese mer om midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere? Se rapporten En gjennomgang av midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere (oktober 2017), laget av NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen.