Så lenge private aktører slippes til, hører det med at det skal tjenes penger. Sunn drift innebærer nå en gang at det går i pluss. Men når det skapes store overskudd på mottaksdrift som så tas ut som ren profitt, så skurrer det. At det å sørge for botilbud for flyktninger som søker beskyttelse i Norge skal være forretning med økonomisk gevinst som hovedfokus,strider med vår, og trolig også mange andres oppfatning om hva som er riktig. Særlig når dette inkluderer at det kan tjenes penger på å holde standarden på det som tilbys asylsøkerne på et minimum.

Asylmottak drives i dag både av private foretak, ideelle organisasjoner og kommuner. I seinere år har de kommersielle selskapene blitt mer og mer dominerende. Mottaksdrift bør først og fremst betraktes som en samfunnsoppgave.  Innkvartering av asylsøkere er en nasjonal forpliktelse, grunnet i verdier knyttet til Flyktningkonvensjonen og menneskerettighetserklæringer. Det bør derfor forutsettes at private som gis denne oppgaven også har et fokus på samfunnsansvar, ikke bare på egen lommebok.

En mulig måte å sikre dette på kan være å forutsette at private tilbydere som får tilslag på mottaksdrift overfører en prosentdel av overskuddet til et fond, som kan finansiere prosjekter som kommer både asylsøkerne og lokalsamfunnene de befinner seg i til gode. En slik ordning forutsetter at det samtidig utvikles en reell tilsynsordning, slik at reduserte profittmuligheter ikke fører til at det knipes inn på standarden. Tilsynsoppgaven bør gis til en instans som er uavhengig av oppdragsgiver, og fylkesmannsembetet vil her være en naturlig kandidat.

De som ikke synes asyldrift under slike forutsetninger er verdt å satse på, viser at de ikke vektlegger samfunnsansvar i tilstrekkelig grad. Hvis en del av de private tilbyderne slik faller fra, bør det i stedet legges til rette for at ikke-kommersielle aktører, ideelle organisasjoner og kommuner, kan ta seg av en større andel av mottaksdriften.

Ingvald Bertelsen, kommunikasjonsrådgiver