Å gjøre mottaksansatte til ”spioner” vil skape mistrivsel og mistillit – og motvirke integreringen av de som får bli.

Av Sylo Taraku, seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

Regjeringen har nylig hatt et forslag på høring som går ut på å endre lovverket slik at ansatte på alle norske mottak får rett – og plikt – til å melde fra til myndighetene hvis de ser og hører noe som kan ha betydning for behandlingen av beboernes asylsøknader. Man ønsker med andre ord å åpne for at mottaksansatte kan fungere som ”overvåkere” og ”angivere”.

NOAS forstår myndighetenes behov for å avdekke eventuelle uriktige opplysninger som er gitt av asylsøkere, men her mener vi myndighetene går for langt. De menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene av dette tiltaket er større enn de fordelene myndighetene håper å oppnå. 

For det første vil tiltaket gjøre livet på mottakene vanskeligere – både for asylsøkere og ansatte. De ansatte vil komme i lojalitetskonflikt med de som de er satt til å veilede og gi omsorg til, når de samtidig skal utføre kontrolloppgaver for myndighetene. Denne dobbeltrollen kan bidra til å skape mistenksomhet og utrygghet og er ikke forenlig med mottakenes primære mål om å skape verdige levevilkår for mennesker i en vanskelig situasjon.

For det andre vil tiltaket svekke asylsøkernes rettssikkerhet. Det er svært betenkelig at tilfeldig informasjon som fanges opp av mottaksansatte skal være med på å danne grunnlag for vurderingen av en persons beskyttelsesbehov. Vi har stor respekt for den jobben som gjøres i mottakene rundt om i landet, men  det er ikke til å unngå at det vil forekomme misforståelser på grunn av språk, kulturforskjeller og andre forhold.

En konsekvens av forslaget blir dermed at kommunikasjonssvikt og manglende kulturforståelse vil kunne få dramatiske konsekvenser for den enkelte asylsøker. Vi merker oss med bekymring at denne type rettssikkerhetsmessige problemer knyttet til registrering av informasjon, samt asylsøkernes rett til innsyn og mulighet for kommentarer, ikke diskuteres i høringsforslaget.

For det tredje vil tiltaket kunne motvirke integreringen av de som får bli. En situasjon preget av mistenkeliggjøring og frykt på mottaket kan bidra til mistillit til samfunnet man ønsker å bli en del av. Det er viktig å minne om at mange asylsøkere har negative erfaringer med sine hjemlands myndigheter. En stor del kommer fra land der de har opplevd staten snarere som en fiende enn som en beskytter. Vi mener det vil være et tap hvis det iverksettes tiltak som minner asylsøkerne om det de har flyktet fra. Igjen er det verdt å minne om at behandlingen av asylsøkerne også handler om hva slags samfunn vi ønsker at Norge skal være.