fbpx
top

Misvisende om innvandringsskepsis

Aftenposten rapporterer 18. desember at noe flere nordmenn enn i fjor ønsker en strengere asylpolitikk, ifølge SSBs årlige undersøkelse. Til forskjell fra de fleste forhold nordmenn blir spurt om i slike undersøkelser, er asyl- og innvandringspolitikken et tema de fleste primært kjenner fra media. En slik spørreundersøkelse kan derfor vanskelig gi mer enn et svært vagt stemningsbilde.
Aftenposten rapporterer 18. desember at noe flere nordmenn enn i fjor ønsker en strengere asylpolitikk, ifølge SSBs årlige undersøkelse. Til forskjell fra de fleste forhold nordmenn blir spurt om i slike undersøkelser, er asyl- og innvandringspolitikken et tema de fleste primært kjenner fra media. En slik spørreundersøkelse kan derfor vanskelig gi mer enn et svært vagt stemningsbilde.

Selv om det åpenbart ikke er hensikten, bidrar SSBs undersøkelse trolig til å sementere noen alminnelige misoppfatninger om den norske befolkningens restriktive holdninger. Svarene på SSBs svært generelle holdningsspørsmål er nemlig i direkte konflikt med svar man får på mer spesifikke, verdirelaterte spørsmål. I forbindelse med Stortingsvalget i fjor gjennomførte TNS Gallup en meningsundersøkelse for NOAS om hvilken rolle FN bør spille i norsk asylpolitikk. Svarene der ga et helt annet bilde av nordmenns holdninger:

  • 79,4 prosent av respondentene svarte at Norge bør ta imot like mange eller flere overføringsflyktninger fra FNs leire. Av disse mente hele 42,3 prosent at kvoten bør økes. Tydeligere enn dette kan det ikke sies at mange ønsker en mer sjenerøs politikk.
  • 57,6 prosent svarte at FNs vurderinger av hvilke grupper av asylsøkere som har behov for beskyttelse, generelt bør følges. Bare 33,3 prosent svarte at dette skal være helt opp til utlendingsmyndighetene. Ettersom FNs anbefalinger den gang – og stadig per i dag – ble brutt for store grupper av somaliere, afghanere, irakere og en del kosovarer, peker også dette svaret i motsatt retning av SSBs undersøkelse.
  • 67,7 prosent svarte at Norge bør følge FNs anmodning om å ta tilbake enkelte alvorlig syke barn som hadde blitt tvangsreturnert til Kosovo. Igjen: Nesten 70 prosent av respondentene gikk inn for å reversere flere negative vedtak som allerede hadde blitt iverksatt av norske myndigheter. De fleste av respondentene vil ikke ha visst at det ene barnet døde noen måneder etter returen, noe som ikke ville ha svekket tendensen i svarene.
  • Risikoen er at politikere vil se SSBs undersøkelser som et fasitsvar på hvor den norske opinionen står. Det vil innebære en svært ufortjent nedvurdering av nordmenns positive verdier i møte med mennesker på flukt.