En delegasjon fra Den norske Helsingforskomité og Norsk Organisasjon for Asylsøkere vendte 10. november tilbake fra en ukes reise til Moskva og Ingusjetia. Delegasjonens konklusjon er at når krigen i Tsjetsjenia nå går inn i sitt fjerde år, er det flere faresignaler som gir grunn til å frykte en ytterligere forverring av situasjonen.

Forsøk på å true flyktningene tilbake til Tsjetsjenia

Flyktningleirene i Ingusjetia er allerede overfylt med kvinner som har mistet ektemenn og sønner i de russiske opprenskningsoperasjonene, i form av vilkårlige henrettelser og forsvinninger, og til de daglige kidnappingene av tsjetsjenere mot løsepenger. – Russiske militære konvoier kjører fra by til by og legger en jernring omkring kvinner, menn og barn i en uke av gangen. Flyktningene forteller fortvilt om sin maktesløshet overfor de overgrepene som her finner sted, og spesielt om en økning i forsvinninger i den senere tid, forteller rådgiver Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité.

Etter gisselaksjonen i Moskva har også presset på flyktningleirene blitt økt, for å tvinge dem ut av leirene og helst tilbake til Tsjetsjenia. Flyktningene har lenge opplevd at gass og strøm kuttes i kulden; at telt simpelthen fjernes; at nyankomne nektes registrering; at trusler om represalier dersom de blir værende i Ingusjetia kombineres med falske løfter om trygghet og bistand i Tsjetsjenia. Nå har russiske soldater rykket inn i en rekke av leirene og gjennomsøker dokumenter og telt, og enkelte tsjetsjenske leirlederne og menneskerettighetsforkjempere er kidnappet av maskerte menn.

– Flyktningene er nå fanget mellom myndighetenes trusler og propaganda og historiene fra flyktninger som har forsøkt å returnere til Tsjetsjenia. I mange tilfeller kommer de tilbake til flyktningleirene med nye, grusomme erfaringer, også at familiemedlemmer som returnerte sammen med dem har blitt drept, sier Borchgrevink.

Represalier mot tsjetsjenere etter gisselaksjonen i Moskva

Den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial har dokumentert økt forfølgelse av tsjetsjenere også i andre deler av Russland etter gisselaksjonen. Alle registrerte tsjetsjenere i Moskva blir utsatt for harde og tidvis brutale husransakelser og avhør. Også personer som har fast botillatelse blir avkrevd skriftlig redegjørelse for deres grunnlag for opphold i Moskva. Mange skal ha blitt skremt av politiet med at de vil bli deportert fra Moskva. Mange blir også ført til politistasjoner, for fingeravtrykk og fotografering, uten nærmere grunn. Flere har fortalt at politiet skremmer dem som ikke vil samarbeide med at de skal plante våpen eller narkotika på dem. Samtidig har nyankomne fra Tsjetsjenia, og fra Kaukasus generelt, blitt nektet registrering. Tsjetsjenske barn har i noen tilfeller blitt kastet ut fra skolen; voksne har blitt sparket fra jobben uten forklaring.

Nye lovforslag om terrorisme kan legalisere kidnappingene

Samtidig skjer det en forstemmende utvikling på det rettslige planet. Det russiske parlamentet behandler en ny lov om terrorisme, som det er forventet at Putin vil underskrive. Loven innebærer dramatiske utvidelser av det russiske politiets og militærets handlingsfrihet, blant annet ved at de ikke lenger må utlevere likene av arresterte tsjetsjenere til slektningene.

– Den i praksis totale straffefriheten for overgriperne er et av de største problemene i Tsjetsjenia i dag. Den nye loven er en katastrofal utvikling som fjerner ethvert håp om en forbedring. I verste tilfelle kan den innebære en legalisering av det russiske militærets kidnappinger, mishandling og tortur av sivile, sier Borchrevink.

Økt sensur – mørket over Russland tykner til

Det er også forventet at Putin vil underskrive en ny informasjonslov, som vil forby enhver dekning av krigen som er i strid med myndighetenes syn under trussel om umiddelbar stengning. Som en journalist vi snakket med uttalte det: Dersom loven hadde blitt signert før gisselaksjonen i Moskva, ville ikke verden fått vite hva som skjedde der, kun at noe skjedde.

– Det er stor grunn til å frykte at loven også vil ramme russiske menneskerettighetsorganisasjoners virksomhet, og spesielt deres muligheter for å publisere dokumentasjon av overgrepene i Tsjetsjenia, uttaler Borchgrevink.

Norges ansvar som naboland

Det faktum at en av de mest brutale konfliktene i vår tid foregår i et av Norges naboland, bør gjøre krigen i Tsjetsjenia til et hovedanliggende for den norske regjering. – Regjeringen kan ikke hevde å kjempe for menneskerettigheter, dersom den under Putins besøk ikke klart taler ut mot de massive overgrepene mot den tsjetsjenske sivilbefolkningen, og trusselen mot grunnleggende demokratiske prinsipper om ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet og human behandling av mennesker på flukt, sier Borchgrevink.

– Samtidig vil vi fremheve norske myndigheters ansvar for å gi tsjetsjenere som kommer til Norge for å finne trygghet en behandling som står i et rimelig forhold til deres bakgrunn. Vi ønsker i denne forbindelse å gjenta vår sterke anmodning om en stans i overføringen av tsjetsjenske asylsøkere til uverdige forhold i Hellas, avslutter han.