fbpx
top

Malta dømt for fengsling og inhuman internering

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) har i to separate dommer 23. juli dømt Malta for brudd på artikkel 3 og 5 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Malta er eneste land i EU som internerer alle asylsøkere, med unntak av enkelte sårbare grupper. EMD slår fast at et asylsystem som det maltesiske – hvor alle asylsøkere interneres fra de ankommer Malta – er i strid med EMK fordi det innebærer vilkårlig fengsling.

I Suso Musa v. Malta ble en asylsøker internert i en leir beliggende i en gammel militærforlegning i seks måneder mens han ventet på behandling av asylsøknaden. Etter avslag ble han holdt der i elleve måneder mens han ventet på deportasjon. Malta brøt rettighetene hans ved å internere ham i fem måneder uten nærmere grunn mens han ventet på asylsaksbehandlingen, gjennom ikke å gi han tilgang til en klageprosedyre, og på grunn av forholdene der han var internert. EMD uttalte at Malta må igangsette tiltak hvis landet skal unngå en rekke liknende saker i fremtiden.

Domstolen refererte også til UNHCRs reviderte retningslinjer for internering fra 2012 som klart anbefaler at stater bør bruke andre tiltak enn internering. Les mer om retningslinjene her.

I Aden Ahmed v Malta fant EMD at forholdene ved interneringsstedet asylsøkeren ble anholdt innebar inhuman og nedverdigende behandling og dermed et brudd på EMK artikkel 3. Den kvinnelige asylsøkeren ble internert da hun ankom Malta. Hun ble anholdt i 14,5 måneder ved en bestemt interneringsleir i et rom med 40 andre kvinner. Kvinnene hadde blant annet ikke tilstrekkelig varme om vinteren, manglet tilgang til frisk luft og mosjon i flere måneder og ble servert et utilstrekkelig kosthold. Hun rømte og reiste til Nederland på vei mot Sverige hvor hun har sin far, søsken og en sønn, men ble returnert og dømt til seks måneder i fengsel for å ha rømt og reist med falske dokumenter. Til tross for at hun har en rekke helseproblemer og spontanaborterte i fengsel ble hun ikke vurdert som sårbar, og hun fikk ikke anledning til å klage på behandlingen hun mottok.

Dommene er ikke rettskraftige og kan ankes til EMDs storkammer.

Les UNHCRs kommentar og lenke til dommene her.