Norsk organisasjon for asylsøkere er meget kritisk til norske myndigheters behandling av ureturnerbare asylsøkere. Nå vil de ha en debatt om amnesti.

Den påtente brannen i ventemottaket i Lier har satt fyr på asyldebatten nok engang. Ifølge Aftenposten kan det være opp mot 8.000 personer som venter på å bli returnert til hjemlandet etter å ha fått avslag på asylsøknaden sin. Mange av disse, som inkluderer beboere på norske ventemottak, er personer som ikke har lovlig opphold i Norge, men som Norge ikke greier å få sendt tilbake med tvang. – Vi ønsker å sikre at de personene som har vært i en slik situasjon i mange år skal få mulighet til å bo og jobbe i Norge. Det vil være bra både for personen og for samfunnet for øvrig, mener Ingvald Bertelsen, kommunikasjonsrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Han mener likevel at noen krav, som for eksempel plettfritt rulleblad, kan bli stilt.

Grense på fem år
Han lanserer et forslag om at personer som har vært ulovlig i Norge i fem år og som Norge ikke greier å få sendt til hjemlandet, skal få mulighet  til humanitært opphold. – Slik situasjonen er nå kan det føre til at folk blir brutt ned. De har ingen muligheter til å få et normalt liv. Norske myndigheter lar dette skje med åpne øyne. En ny underklasse vil også kunne oppstå, og enkel kriminologi viser at det vil føre til mer kriminalitet. Men debatten om amnesti mener Bertelsen er en ikke-diskusjon i Norge. Han viser blant annet til avvisningen av amnesti som SVs Heikki Holmås nylig har kommet med. – I det politiske miljøet er det en tendens å henge seg på den type retorikk som handler om effektivitet og returnering. Vi savner at enkelte politikere står fram og retter søkelyset mot det humanitære. Blant dagens politikere er det et stort fravær av det, fortsetter Bertelsen. Han mener også at det er grovt at amnesti blir sauset sammen med de som satte fyr på Lier asylmottak. – Det er de som er i kategorien ikke-returnerbare og ikke var med på å starte brannen som er de virkelig utsatte. De lever med usikkerheten og får i tillegg en smekk fra politikerne her.

Hardere kår
Anniken Hagelund, forsker ved institutt for samfunnsforskning, som blant annet har forsket på innvandring og politiske diskurser, gir Bertelsen støtte i at det er sjeldnere å høre politikere som snakker positivt om liberal asylpolitikk nå enn tidligere: – De klassiske, flyktningliberale posisjonene har fått hardere kår. Flere av de flyktningliberale partiene har også prøvd seg i regjering og sett at dette er et genuint vanskelig område. Et annet moment Hagelund nevner er at spissede konflikter overfor det flerkulturelle samfunnet, er kommet mer fram i lyset. To eksempler er kvinners posisjon i noen minoritetsmiljøer og at mange flyktninger ikke kommer seg ut i jobb.

Ingen lett løsning
Selv  om NOAS skulle få gjennomslag for en ny femårsregel innser Bertelsen at det ikke er noen lett sak. – Det kan ikke løse alle problemer knyttet til avslag på asylsøknader, men det kan bidra  til  en del av problemet og gir noen mennesker mulighet til å fungere normalt. Hagelund mener amnestidiskusjonen er et «håpløst dilemma».  – Det er ekstremt vanskelig  for myndighetene. Jeg tror ikke norske myndigheter ønsker å behandle folk på en måte som truer menneskerettigheter og verdighet. Men samtidig er de livredde for en situasjon hvor forholdene blir for gode og landet risikerer en enda større tilstrømming av asylsøkere, sier Hagelund.