Helsingforskomiteen og NOAS publiserer i dag en rapport basert på møter i Hellas 5. – 9. juni. Det fremgår at faren for deportasjon fra Hellas til Russland forblir høy. Rapporten påpeker også andre kritikkverdige forhold, herunder den stadige fengslingen av flere av tsjetsjenerne i Hellas.
For å lese hele rapporten, se her: Overføringen av tsjetsjenske asylsøkere fra Norge til Hellas i henhold til Dublinkonvensjonen

The report in English: The Transfer of Chechen Asylum Seekers from Norway to Greece in Accordance with the Dublin Convention

Norske myndigheter har tidligere uttalt at dersom det er en fare for at Hellas kan sende tsjetsjenske asylsøkere videre til Russland, vil ikke Norge bruke sin mulighet i henhold til Dublinkonvensjonen til å sende dem til Hellas. Den norske Helsingforskomité og NOAS publiserer i dag en rapport (www.noas.org / www.nhc.no) basert på møter vi hadde i Hellas 5. – 9. juni 2002 med tsjetsjenerne selv, humanitære organisasjoner og greske myndigheter.

Det fremgår av rapporten at faren for deportasjon til Russland forblir høy. På denne bakgrunn, og på bakgrunn av den utstrakte bruken av varetektsfengsling av asylsøkere (herunder av barn og av torturofre) og de svært mangelfulle sosiale forholdene, spesielt med tanke på tsjetsjenernes tunge bakgrunn, krever NOAS og Den norske Helsingforskomité at norske myndigheter stanser overføringen av flere tsjetsjenere til Hellas.

Etter at Zarema Bekmurzajeva og hennes tre barn ble holdt fengslet i tre måneder i Hellas høsten 2001 etter overføring fra Norge, og etter at hun mottok avslag på sin asylsøknad fra greske myndigheter, besluttet norske myndigheter midlertidig å stanse overføringene av tsjetsjenske asylsøkere til Hellas. Overføringene ble gjenopptatt i mai, under henvisning til at Zarema ble innvilget flyktningstatus av klagenemnda i Hellas.

Ifølge FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Athen var det, i løpet av første halvår 2002, bare 9 personer som ble gitt flyktningstatus i Hellas. UNHCRs representant i klagenemnda uttalte at Zarema var heldig som var blant disse. UNHCR stadfestet også klart at dette vedtaket ikke sier noe om hva som vil skje med andre tsjetsjenere; dette spørsmålet forblir åpent. The Ministry of Public Order gikk ikke inn på den konkrete vurderingen av tsjetsjenske asylsøkere. De fremhevet at Zaremas sak var spesiell, og viste til den store medieoppmerksomheten. På denne bakgrunn fremstår UDIs bruk av vedtaket i Zaremas sak som upresis og uforsvarlig.

De tsjetsjenerne som ble overført til Hellas 15. og 17. mai – to menn i tyveårene og en familie med to barn, henholdsvis 10 og 16 år gamle – sitter per 11. juni stadig i varetekt. Familien, inklusive barna, skal ikke ha vært ute i frisk luft i løpet av denne perioden. Gjennom det familien beskriver som rent taktikkeri fra det greske politiets side skal de allerede ha blitt forsøkt tvangsmessig deportert til Russland.

I tillegg til bruken av (langvarig) varetekt overfor asylsøkere som har gjennomlevd traumatiserende hendelser, mangler nesten enhver oppfølging av dem når de slipper ut av varetekt. Asylsøkere henvises til å livnære seg ved å ta alle slags strøjobber, samtidig om de mottar liten eller ingen språkopplæring. En av de tsjetsjenerne som ble overført i høst (et tidligere offer for grov og omfattende tortur) overlever utelukkende ved hjelp av en annen familie tsjetsjenske asylsøkere, som selv knapt har til mat på bordet.

Kontaktpersoner:
Tomasz Wacko, senior rådgiver Den norske Helsingforskomité
Rune Berglund Steen, fagpolitisk rådgiver NOAS