Av Gunn Kathrine Stangvik, juridisk rådgiver i NOAS

 

I en artikkel i denne avis kom det nylig frem at Landinfo, utlendingsforvaltningens eget organ for landinformasjon, er kommet i søkelyset for sin fremleggelse av ”fakta”. I forbindelse med vurderingen av forholdene i Tsjetsjenia, uttaler Landinfos leder, Jörg Lange, at ”Landinfo legg berre fram kunnskap om eit land”. Er det så enkelt som det høres ut?

 

Flyktningbeskyttelse handler ikke bare om juss. Internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning ligger til grunn. Men regler kan endres, og det gjøres i så fall av politikerne. Lovgivning er et politisk styringsinstrument. At det vil gå en grense for hva som vil være politisk akseptabelt er et annet spørsmål.

 

Det er Landinfos oppgave å sørge for at utlendingsforvaltningen får informasjon om land. I denne oppgaven må det imidlertid ligge en kontinuerlig vurdering av hva som er aktuell kunnskap om det enkelte land, hvilke kilder som er pålitelige og relevante og hvilken betydning den enkelte informasjon skal vektlegges. Hvilken tilgang man har på kilder utover de offisielt tilgjengelige kildene kan også ha betydning.

 

NOAS har i et brev 03.10.08 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, gitt sine kommentarer til en utredning om valg av avgjørelsesform i Utlendingsnemnda (UNE). Blant de forhold vi tok opp var den aktuelle rapportens tilsynelatende utgangspunkt om at landkunnskap er ”objektiv” kunnskap. Vi stiller oss kritiske til dette utgangspunkt. Det er vår erfaring at det ikke så mye er informasjonen i seg selv men den nærmere vurdering og vektlegging av ulike kilder som ofte er gjenstand for uenighet. Vi har selv erfart at det kan være svært vanskelig å få gjennomslag ovenfor utlendingsmyndighetene når opplysningene fra våre kilder, for eksempel fagpersoner tilknyttet universitetene, skulle tilsi en annen vurdering og konklusjon enn den myndighetene har lagt til grunn. Når myndighetenes landinformasjon i praksis kommer fra Landinfo har derfor Landinfo i realiteten en særdeles sentral rolle ved avgjørelse av asylsaker.

 

Når det gjelder Tsjetsjenia har Landinfo offentliggjort flere notater om sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen i landet. I disse notatene gis det ikke uttrykk for noen refleksjoner rundt konsekvensene av de opplysningene som presenteres. Det uttales et sted ”at det er vanskelig å vurdere i hvilken grad det foregår vilkårlige overgrep”. Notatene bærer videre preg av en del ”kan være” og ”kanskje”. Dette er ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne foreta betryggende avgjørelser, rettslig sett. Landinfos notater gir i realiteten liten mening uten en nærmere vurdering og analyse. Det er min oppfatning at det ikke er lett å se at 85 % avslag på asylsøknader fra Tsjetsjenia kan være forsvarlig dersom man legger opplysningene i notatene til grunn.

 

I realiteten står vi ofte ovenfor et spørsmål om hvem som skal bære risikoen ved den faktiske usikkerhet som er tilstede i mange av dagens konfliktområder. Dette er ikke bare et menneskerettslig, men også et politisk spørsmål.

 

”Vi seier til dømes ikkje om det er trygt å returnere til eit land eller ikkje”, fortsetter Lange. Dette kan ikke være et uttrykk for realiteten. I en sak avgjort i UNE i sommer, delte UNE seg i et flertall og et mindretall med hensyn til bl.a. den generelle sikkerhetssituasjonen i Tsjetsjenia. I avgjørelsen fremkommer det klart at ”nemnda ikke finner grunn til å betvile de vurderinger landrådgiver har foretatt”, med den følge at et beskyttelsesbehov ikke ble ansett å foreligge. Mindretallet derimot, la mer vekt på andre kilder og kom til motsatt resultat. Dette er et eksempel på at det er det organ som har saken til behandling som tar den endelige beslutningen. Like fullt illustrerer saken at formidling av landkunnskap ikke er en ”objektiv” fremleggelse av kunnskap om et land.

 

En vurdering og analyse av de foreliggende opplysningene om et land er således nødvendig. Dersom Landinfo ikke innser dette aspektet ved egen kunnskapsformidling er det oppsiktsvekkende. Dersom de som tar avgjørelsene ikke ser dette, er det en fare for rettssikkerheten til utallige mennesker på flukt.

(Denne artikkelen har stått på trykk i Dag og Tid 31. oktober 2008)

Relaterte saker:

Landinfo kan overprøves
Innlegg i Klassekampen, 25.09. 2007.

Problematisk fra Landinfo
Innlegg i Aftenposten, 27.11.2006