Debattinnlegg i Klassekampen, 1. oktober 2009

Av Sylo Taraku, seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)

Lørdag 26.9. skrev Aftenposten om et internt notat i Arbeids- og inkluderingsdepartementet som kritiserer Utlendingsnemnda (UNE) for å ha ”gjort Norge særlig attraktivt for asylsøkere som allerede har et opphold i Europa” gjennom returstoppen av asylsøkere til Hellas.

UNE har her handlet i tråd med norsk lov og internasjonalt annerkjente menneskerettigheter. Dersom noen skal gis skylda for denne avgjørelsens mulige ”pull-effekt”, er det EU-landene. Norges returstopp våren 2008 vakte oppmerksomhet i Europa, men ingen andre land viste vilje til å følge Norges eksempel – selv om også FN anbefalte dette.

Hellas bryter asylsøkeres rettigheter på en systematisk måte. Nesten ingen innvilges beskyttelse, de fleste blir henvist til å leve på gata, mange holdes internert under svært uverdige forhold, inkludert barnefamilier og enslige barn, og asylsøkere blir deportert uten at deres beskyttelsesbehov er blitt vurdert. Sjansen for å bli mishandlet av gresk politi er faktisk større enn å få innvilget beskyttelse. Forholdene er grundig belyst i rapporter fra NOAS, Helsingforskomitéen og ulike internasjonale organisasjoner.

På grunn av landets geografiske beliggenhet er det mange flyktninger som kommer til Hellas for så å reise videre til andre europeiske land. Andre mottakerland har både et moralsk og rettslig ansvar for å behandle asylsøknadene deres. Norsk asylpolitikk er for tiden preget av en målsetning om at landet skal framstå som minst mulig attraktivt for potensielle asylsøkere. Departementet har instruert UDI til å bryte FNs anbefalinger, men har ikke adgang til å instruere UNE, som er et uavhengig klageorgan. Imidlertid snudde etter hvert også UNE i saken, noe som er sterkt beklagelig – spesielt dersom det har skjedd som følge av press fra regjeringen.

Vi forstår at Norge ikke ønsker å ta imot ”en uforholdsmessig stor andel av asylsøkere i Europa” slik det nevnte notatet påpeker, men dette bør da heller ikke pålegges Hellas. Norske myndigheter bør heller arbeide for en mer koordinert håndtering av denne utfordringen på europeisk nivå, enn å kynisk ofre mennesker på flukt.