Antallet beboere og botiden for den enkelte flyktning i asylmottak øker. Samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til beboerne.

Regjeringen foreslår å bevilge 384 millioner kroner som stønader til beboere i asylmottak. Dette er 24 millioner lavere enn fjorårets budsjettforslag på 408 millioner.

Muligheten for å livnære seg selv gjennom å arbeide er nærmest ikke-eksisterende for asylsøkere som bor i mottak. Dermed er beboere på asylmottak avhengig av å motta økonomisk hjelp. Dette reguleres av Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlig mottak. Ytelsene differensieres blant annet etter hvilken status asylsaken til den enkelte beboer har, og hvorvidt beboeren er voksen eller barn. Pengene skal dekke daglige utgifter til mat, klær, reise, legebesøk, medisiner og lignende. Man kan søke om tilleggsytelser ved særskilte behov.

Ytelsene den enkelte beboer i dag mottar er til sammenligning langt lavere enn sosialhjelpssatsene. I 2011 kom det såkalte Berge-utvalgets utredning «NOU 2011: 10. I velferdsstatens venterom — Mottakstilbudet for asylsøkere». Utvalget sammenlignet ytelsene beboere i mottak får med de veiledende satsene for sosialhjelp. For en husholdning med et par og to barn fikk beboere på mottak 8360 kr pr måned, mens sosialhjelpssatsene lå på 15.505 kr. Satsene er regulert noe i 2015, men er fortsatt lavere enn sosialhjelpssatsene.

Med en lavere bevilgning og lengre botid for asylsøkere på mottak, må myndighetene gi asylsøkere i større grad muligheten til å kunne arbeide, og samtidig øke støtten til personer som ikke har den muligheten.

Her kan du lese UDIs Rutiner og satser for økonomiske ytelser til beboere i statlig mottak, regulerte satser 2015.
Her kan du lese Berge-utvalgets NOU.