Statsbudsjettet for 2018 har noen få lyspunkter på asylfeltet, men er først og fremst skuffende.

Budsjettforslaget innebærer alvorlige konsekvenser for mennesker på flukt:

Det er svært skuffende at regjeringen, til tross for verdens flyktningkrise, foreslår mer enn en halvering i antall kvoteflyktninger, fra årets 3000 til 1120 i 2018. Rekordmange mennesker, over 65 millioner, er på flukt. Ankomstene av asylsøkere til Norge er samtidig rekordlave, og kommune-Norge melder om god kapasitet til å bosette og integrere flere.

Nei til oppfordringer fra FN og EU
Regjeringen avslår UNHCRs og EUs appeller om at Norge skal ta flere av de 1,2 millioner kvoteflyktninger som FNs høykommissær mener trenger beskyttelse i trygge land utenfor nærområdene. Dette til tross for at de anslår at bare inntil 6000 asylsøker vil komme til Norge i 2018, og at Norge ikke vil delta i noen form for relokalisering av asylsøkere i Europa i 2018.

Behovet for å hente ut kvoteflyktninger er særlig stort i Libya og andre opprinnelses- eller transittland hvor flyktninger og migranter i dag opplever krig og konflikt eller overgrep og utnytting av myndigheter og kriminelle nettverk. NOAS minner statsminister Erna Solberg på det ansvaret hun gjennom å signere FNs New York-erklæring fra september 2016 påtok seg for felles løsninger for mennesker på flukt. NOAS og en rekke andre humanitære organisasjoner oppfordrer Stortinget om å øke kvoten til minst 5000 flyktninger i 2018. Det er bare 700 flere enn det Norge i år håndterer til sammen av kvoteflyktninger (3000) og relokaliserte asylsøkere fra Hellas og Italia (1300)

Nei til norsk redning i Middelhavet
Regjeringen vil ikke videreføre Norges bidrag til redningsoperasjoner i Middelhavet i 2018. Begrunnelsen er at ankomstene over det sentrale Middelhavet har gått ned og dermed antall redningsoperasjoner som det norske mannskapet har bidratt i. I stedet vil regjeringen bidra til UNHCR og IOMs arbeid for å «bedre standarden på det tilbudet som blir gitt migrantene i Libya og nabolandene». Det vises her ikke til de dramatiske rapportene som har kommet fra UNHCR, Leger uten grenser og Amnesty International om tortur og umenneskelig behandling av flyktninger og migranter i Libya.

Samtidig viser regjeringen til at migrasjon over Middelhavet har forflyttet seg til det vestlige Middelhavet, med ankomster i Spania og Portugal, og at flere asylsøkere har kommet over Svartehavet fra Tyrkia til Romania. Det ligger imidlertid ingen forslag i statsbudsjettet om norske redningsbidrag i disse delene av Schengen-landenes yttergrense.

Kutt i rettshjelp til asylsøkere
NOAS tilbyr gratis rettshjelp til asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden. Regjeringen foreslår å kutte 1,1 millioner i støtte til NOAS’ rettshjelpsarbeid i statsbudsjettet for 2018, til tross for at asylsøkeres behov for rettshjelp er større enn noen gang.

De fleste asylsøkere henvender seg til NOAS etter endelig avslag hos Utlendingsnemnda, vanligvis omkring to år etter de kom til Norge. Etter høye asylankomster i 2015, ser vi allerede en klar økning i antall nye saker til NOAS fra 2016 til 2017. En økning alt tyder på vil fortsette inn i 2018. Samtidig gjør kraftige innstramninger i asylpolitikk- og praksis rettshjelpsarbeidet enda viktigere enn tidligere.

Hittil i 2017 har fått gjennomslag i 45 % av sakene vi har mottatt svar i. Så langt i år har 37 voksne og 33 barn fått oppholdstillatelse etter rettshjelp fra oss. Dette er mennesker som har rett til opphold i Norge, men som trengte bistand fra NOAS for å få sine rettigheter oppfylt.

En reduksjon i økonomisk støtte på 1,1 millioner, vil medføre en betydelig reduksjon i NOAS’ kapasitet til å gi gratis rettshjelp til asylsøkere.

Mer barnehage og barnefaglig kompetanse
Regjeringen foreslår en økning i midler til barnefaglig kompetanse hos Politiets utlendingsenhet, UDI og UNE. Det er også bra at det foreslås at fjorårets bevilgning til økt bemanning og barnefaglig kompetanse på asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere videreføres, selv om ankomstene nå er lavere. NOAS ønsker også velkommen forslaget om at alle to- og treåringer i asylmottak gis tilbud om gratis kjernetid i barnehage, uavhengig av oppholdsstatus.

Barnefattigdom på asylmottak
På grunn av begrensninger i foreldrenes oppholdstillatelser, blir noen barn boende hele barndommen på asylmottak. De økonomiske ytelsene som gis i mottak er svært lave, og barnefamilier på asylmottak lever i dyp fattigdom. Særlig bekymringsfullt er maksimumsbeløpet på 10.000 kroner på livsopphold til familier uansett antall barn i familien.

Ulovlig fengsling av barn på Trandum
Regjeringen melder i budsjettforslaget om forsinkelser i etableringen av en familieenhet som et alternativ til Trandum utlendingsinternat. I denne forbindelse skriver regjeringen i budsjettet at politiet allikevel vil «fortsette å ivareta barnefamiliene på en god måte». NOAS understreker at staten nylig ble dømt for ulovlig fengsling og umenneskelig behandling av fire afghanske barn på Trandum. Les dommen her.

Ingen tilsyn med tvangsreturer
Allerede i desember 2010 trådte EUs returdirektiv i kraft som norsk lov. Direktivet pålegger Norge å føre et effektivt tilsyn med tvangsreturer. Til tross for massive bevilgninger til tvangsretur, velger regjeringen ikke å prioritere rettssikkerheten til de som skal returneres. I praksis føres det i dag ikke noe tilsyn med tvangsreturer fra Norge.