Korttenkt utfordring av folkeretten
Stortinget behandler i dag regjeringens forslag til asylinnstramminger. Tiltak som er i strid med folkeretten og som hemmer integrering ligger an til å bli vedtatt.
– Deler av innstramningsforslagene utfordrer folkeretten. Det er korttenkt av et lite land som Norge. Vår utenrikspolitiske posisjon har vært å styrke og utvikle menneskerettighetene. Dette må også gjelde på hjemmebane, sier NOAS’ generalsekretær Ann-Magrit Austenå.
– Det blir lagt merke til internasjonalt at Norge åpner for å kunne avvise asylsøkere uten visum på grensen i en krisesituasjon, og at polititjenestemenn uten nødvendig kompetanse skal kunne ta slike avgjørelser, sier Austenå.
Verden opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. I en slik situasjon mener NOAS det er unødvendig og usolidarisk av Norge å ta sikte på å være strengest i Europa og å innføre innstramminger som har som formål å holde asylsøkere unna. Ikke minst gjelder det fordi Norges geografiske plassering gjør at vi er særdeles skjermet. Når antallet asylsøkere økte i fjor, så vi at andre land nedover i Europa innførte grensekontroller, noe som har resultert i at det i dag knapt kommer asylsøkere hit til landet.
Intensiver internasjonalt samarbeid
– Andre tilnærminger enn avskrekking er mulig. Vi bør heller intensivere det internasjonale samarbeidet om disse spørsmålene og jobbe for en bedre ansvarsdeling mellom europeiske land.
Departementet hevder forslagene er i tråd med internasjonal rett, men både fagorganer og fagmiljøer har vært uenige i departementets tolkinger.
Italia har nylig innført en ordning med humanitære visa, hvor 1000 særlig sårbare personer hentes fra Libya, Marokko og Etiopia til Italia og får saken sin vurdert der. Ordningen er ment å avlaste samfunn som har en mye større flyktningbyrde, og er et tiltak mot menneskesmugling og trafficking.
– Her er Italia et eksempel til etterfølgelse. Landet mottar allerede et stort antall asylsøkere og migranter, men tar likevel et slikt humanitært initiativ. Det viser at det er ikke snakk om ønsketenkning eller naivitet, men et praktisk svar på problemer vi ser i verden i dag, sier Austenå.
– Vi oppfordrer norske politikere til å løfte blikket, i stedet for å vedta innstramminger som innebærer at sårbare flyktninger nektes beskyttelse i Norge og gjør det vanskeligere for dem å gjenforenes med familiemedlemmer her.
Listhaug villeder
Innstrammingene som nå innføres går på flere punkter mye lengre enn asylforliket. Selv om noen av de mest vidtgående forslagene har falt, vedtar Stortinget i dag innstramminger som utfordrer Norges folkerettslige forpliktelser, som hindrer integrering og som rammer flyktninger svært hardt.
– Innstrammingene gjelder ikke økonomiske migranter, slik Listhaug har gitt inntrykk av. Tiltakene rammer mennesker med beskyttelsesbehov, og har som formål å avskrekke andre fra å komme til Norge og søke beskyttelse, sier Ann-Magrit Austenå.
Flere henvises til internflukt
Et av de verste tiltakene som ser ut til å få flertall, er forslaget om å senke kravene for når flyktninger kan få avslag på asylsøknaden og henvises til internflukt i en annen og tryggere del av hjemlandet. Regelen gjelder for personer som risikerer forfølgelse på hjemstedet, og siden det er snakk om å gjøre unntak fra flyktningkonvensjonen, er det strenge krav til når asylsøknader kan avslås på dette grunnlaget. Ifølge folkeretten må området personene henvises til være trygt og tilgjengelig, og det må være rimelig å sende dem dit.
I dag vedtar Stortinget å fjerne rimelighetsvilkåret – til tross for at samtlige flyktningrettseksperter mener at det er en folkerettslig forpliktelse å vurdere rimelighet i disse tilfellene, og selv om alle andre europeiske land har et slikt krav.
– Innstrammingen vil utelukkende ramme de mest sårbare, som enslige kvinner, barnefamilier og funksjonshemmede, som nå kan nektes beskyttelse i Norge, sier Austenå.
Vanskeligere for flyktninger å få familiegjenforening
Flertallet på Stortinget går også inn for å stramme inn reglene for familiegjenforening for flyktninger i Norge. Familiemedlemmer kan nektes tilgang til Norge dersom familien samlet sett har sterkere tilknytning til et annet land. Regelen er ikke begrenset til europeiske land. Regjeringen har tvert i mot uttalt at de tenkte på land som Tyrkia, som har det høyeste antallet asylsøkere og flyktninger i verden, og hvor flyktninger lever under svært vanskelige forhold. Hensikten med regelen var altså å kunne nekte blant annet syriske flyktninger å få familiemedlemmer til Norge, og i stedet henvise familiene til å leve sammen i Tyrkia eller andre land i nærområdet.
Flertallet i komiteen har lagt til en merknad om at flyktninger ikke kan henvises til å utøve familieliv i flyktningleirer. Problemet er at bare en liten andel av flyktninger bor i leirer. For eksempel bor bare 10-20 prosent av de syriske flyktningene i Tyrkia, Jordan og Libanon i leirer. Det store flertallet lever utenfor flyktningleirene, under enda vanskeligere humanitære forhold. Det hjelper lite å presisere at flyktninger som har fått beskyttelse i Norge ikke kan henvises til å utøve familieliv i flyktningleire, hvis de kan henvises til en enda vanskeligere situasjon utenfor leirene i de samme landene.
Det er dessuten tvilsomt om regelen er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har helt nylig slått fast at Danmark brøt menneskerettighetene i en sak hvor en person ble nektet familieinnvandring på grunn av et tilknytningskrav. Dommen ble avsagt i storkammeret 24. mai i år. Utfallet i denne saken illustrerer godt at departementets vurderinger av om innstrammingene er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, er svært mangelfulle.
NOAS’ utfyllende kommentarer til proposisjonen med innstrammingsforslag kan leses her.
Kontakt: Rådgiver Mari Seilskjær, tlf. 913 34 364