Med historisk lave asylankomster, har Norge en gyllen mulighet til å styrke integreringsarbeidet og bidra mer i den internasjonale flyktningsituasjonen. Dessverre lar regjeringen muligheten gå.

Internasjonale bidrag
Så langt i år har bare 2000 mennesker søkt om asyl i Norge, og utgiftene til asylfeltet er dermed langt lavere enn forventet. Samtidig er den internasjonale flyktningsituasjonen prekær. I en slik situasjon bør Norge gjøre mer for å avlaste landene i Sør-Europa, og ikke minst i Syrias nærområder, som tar den klart største delen av byrden.

– Vi har bygget opp kapasiteten i Norge, og har mulighet til å hente flere asylsøkere fra Hellas og Italia hit. I tillegg bør vi hente ut flere av de 2,7 millioner syriske flyktningene i Tyrkia, sier rådgiver i NOAS Mari Seilskjær.

NOAS og sju andre organisasjoner har skrevet brev til regjeringen hvor vi blant annet oppfordrer dem til å hente 500 flere kvoteflyktninger til Norge.

Ingen integreringssatsing
NOAS reagerer på misforholdet mellom tiltak som handler om kontroll, innstramminger og retur og tiltak som gjelder rettssikkerhet og integrering i budsjettforslaget som ble presentert i dag. Regjeringen foreslår blant annet 81 millioner ekstra til id-avklaring i asylsaker, og 105 millioner mer til tvangsreturer. Til sammenligning gis det 5,5 millioner til barnehage til noen av 2- og 3-åringene i mottak og 10 millioner til yrkesveiledning til asylsøkere.

– Regjeringen foreslår en økning på flere hundre millioner til retur og kontrolltiltak, mens integreringsarbeidet avspises med småsummer og puslete prøveprosjekter. De fleste av asylsøkerne som kom i 2015, skal bli i Norge, men det speiles i liten grad i summene som brukes på integrering, sier Seilskjær.

Regjeringen gjør lite for å sikre tidlig integrering av asylsøkere og flyktninger. Asylsøkere venter et år eller mer i mottak uten et ordentlig aktivitetstilbud, og budsjettforslaget innebærer ingen satsing på inkludering i form av styrket språkopplæring og arbeidstilbud.

– Alle er enige om at språk er sentralt for integrering, og da er det uforståelig at regjeringen fortsetter med redusert norskundervisning til asylsøkere. Ikke minst gjelder det nå som begrunnelsen for fjorårets kutt, manglende kapasitet på grunn av høye asylankomster, har falt bort, uttaler Seilskjær.

Regjeringen foreslår også kutt i støtten til beboere i mottak, for tredje år på rad. Allerede før satsene ble redusert første gang i budsjettet 2015, var de kritisk lave – om lag halvparten av satsene for sosial nødhjelp. Denne gangen er det familier med flere barn som rammes, ved at det innføres en maksgrense for hvor mye støtte en familie kan få per måned.

– Det er ille å se at regjeringen gjør livsvilkårene enda vanskeligere for en allerede utsatt gruppe. Dette kuttet bidrar bare til enda mer barnefattigdom, og fører til marginalisering i stedet for integrering, sier Seilskjær.

Kortere køer
Heldigvis ønsker regjeringen å videreføre en økt saksbehandlingskapasitet i UDI, slik at ventetiden i mottak blir kortere. Kapasiteten i UDI ble bygget opp som følge av de økte ankomstene i 2015, og regjeringen sier nå at de ønsker å beholde det meste av oppbemanningen i 2017. Også Utlendingsnemnda (UNE) får økte midler til å behandle klagesaker.

– Det er veldig positivt at regjeringen vil få ned de lange køene i asyl- og familieinnvandringssaker. Kort ventetid er bra for menneskene det gjelder, og samfunnsøkonomisk gunstig, uttaler Seilskjær.

Forskning fra 2016 bekrefter at lang saksbehandlingstid og ventetid i mottak fører til lavere sysselsetting på lengre sikt.

Brevet fra NOAS og sju andre organisasjoner til Erna Solberg her.

«Åtte tiltak for bedre integrering», felles budsjettkrav fra Norsk Folkehjelp og NOAS finnes her.