fbpx
top

Korreks uten klargjøring

Regjeringen sier to ting på en gang i Stortingsmelding om barn på flukt. Utlendingsnemnda (UNE) får korreks for uklar praksis og for stor vektlegging av innvandringsregulerende hensyn framfor barns beste. Samtidig er det fortsatt uklart hvordan regjeringen mener ulike hensyn skal vektes.

Korreks uten klargjøring

Regjeringen sier to ting på en gang i Stortingsmelding om barn på flukt. Utlendingsnemnda (UNE) får korreks for uklar praksis og for stor vektlegging av innvandringsregulerende hensyn framfor barns beste. Samtidig er det fortsatt uklart hvordan regjeringen mener ulike hensyn skal vektes.

I Stortingsmelding 27 (2011 – 12) (les den her) mener regjeringen «den senere tids praksis i UNE tyder på at det i en del saker legges mer vekt på innvandringsregulerende hensyn enn hva som ble forutsatt da regelverket ble vedtatt, samtidig som praksis framstår som lite entydig.» Regjeringen ser derfor «behov for å tydeliggjøre hvordan bestemmelsens skal forstås.»

I opplistingen av hvordan vektingen av hensyn til barns beste, barns tilknytning til riket og de innvandringspolitiske hensyn skal praktiseres, er det lite klargjøring å lese.

Fortsatt  skal foreldres bruk av falsk identitet, i form av flere identiteter, uekte dokumenter og annet, være  et tungtveiende innvandringsregulerende hensyn overfor barn med tilknytning til riket.

Mens ulovlig opphold og oversittet utreisefrist slås fast skal være et mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn, når barnet har en tilknytning til Norge som tilsier at oppholdstillatelse bør innvilges. Det betyr at selv om familien oppholder seg ulovlig i landet etter å ha oversittet utreisefristen.

I mange saker hvor NOAS har fremmet omgjøringsbegjæring på grunnlag av barns tilknytning til riket har UNE gitt avslag selv om barna har oppnådd sterk tilknytning til riket, familien har sannsynliggjort sin identitet og bor på kjent adresse. UNE legger da avgjørende vekt på at foreldre ikke har medvirket til retur, at familien har oppholdt seg ulovlig i landet og at foreldre etter UNEs oppfatning har brukt barnas tilknytning for å sikre seg opphold.

Etter framleggelsen av regjeringens stortingsmelding, forventes UNE å måtte legge stor vekt på barnas tid i landet og tilknytning til riket, selv om flere av årene er uten lovlig opphold. Det som fortsatt er uklart, er hvorvidt sannsynliggjort, men ikke dokumentert, identitet tilsier at familien har utvist det statsråd Grete Faremo omtaler som «passivitet». Slik NOAS tolker statsråden mener hun at når familier bare passivt har oversittet utreisefrister og ikke aktivt skjult seg på hemmelig adresse eller aktivt motvirket å avklare identitet, skal UNE legge mest vekt på barns beste og barnas tilknytning til riket. Men dette er uklart i både stortingsmelding og justisministerens svar på spørsmål.

NOAS frykter at stortingsmeldingen klargjør lite, samtidig som den understreker at flest mulig – også barn og barnefamilier – skal returnere raskest mulig til sine hjemland.  Nå blir det opp til Stortinget, om det er flertall i landets lovgivende forsamling for å gi klarerere signaler til UNE enn regjeringens dobbeltkommunikasjon.  Men mens Stortinget tar ferie og før kommunalkomiteen får behandlet saken, gjenstår det å se hvordan UNE vil forholde seg til ullen klargjøring og om denne sommeren snarere blir retur-sommer, enn omgjøringssommer for mange lengeværende barn.