fbpx
top

Kompetanse, ikke politikk i UNE

Saken til Josef Moradi, som ble avgjort av to nemndmedlemmer med FrP-bakgrunn, viser behovet for reform av Utlendingsnemnda (UNE). NOAS ønsker en nemnd basert på kompetanse.

Av Pål Nesse, generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere)

Kronikken ble publisert i Vårt Land 10. november

En av NOAS’ viktigste oppgaver er å jobbe for styrket rettssikkerhet, også i klageorganet Utlendingsnemnda (UNE). Vi har ikke som mål at flest mulig skal få opphold i Norge, men at forvaltningen skal fatte riktige vedtak – i tråd med FNs flyktningkonvensjon, menneskerettighetene og norsk lovgivning. Vi ønsker en rettssikker behandling av asylsaker og andre utlendingssaker, som ivaretar barns og voksnes grunnleggende rettigheter.

Moradis sak viser at resultatet i en asylsak kan være avhengig av hvem som innkalles som nemndmedlemmer. Det er ikke rettssikkert nok. Det er stor variasjon i nemndmedlemmenes politiske holdninger og kunnskap om utlendingsfeltet.

Trenger mer kompetanse

Det kreves ingen bestemt kunnskap, utdanning eller erfaring for å bli nemndmedlem i UNE, selv om du er med og fatter avgjørelser som i ytterste fall kan handle om liv eller død. Nemndmedlemmer bør ha god innsikt i landinformasjon og i nasjonalt og internasjonalt regelverk og praksis – som det ikke kan forutsettes at den jevne borger vil inneha.

NOAS ønsker en nemnd basert på erfaring, kunnskap om og solid opplæring i utlendingsfeltet, og mener det bør innføres kompetansekrav for å bli nemndmedlem. Vi foreslår å heller ha et mindre antall, men kompetente nemndmedlemmer, for å sikre at UNEs avgjørelser er i samsvar med norsk lov og internasjonale forpliktelser. Nemndmedlemmene kan oppnevnes etter innstilling fra et innstillingsråd. Det vil styrke UNEs anseelse utad, og sikre at vedtak og beslutninger har legitimitet.

Mer muntlig høring

Mer muntlig høring må også til for å bedre rettssikkerheten i UNE. Et viktig formål da UNE ble opprettet i 2001, var at flere selv skulle få mulighet til å forklare seg muntlig for dem som avgjør saken. Det er jo alminnelig rettspraksis at den saken gjelder, selv skal få være tilstede for å belyse sin sak og påpeke mulige feil eller misforståelser. Allikevel fikk bare åtte prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE i 2019.

Flere muntlige behandlinger vil på samme måte som kompetansekrav, gi UNEs avgjørelser mer legitimitet – både hos den vedtaket gjelder og i allmennheten.

I mange år har regjeringen lovet endringer i UNE for å bedre rettssikkerheten til mennesker på flukt. Både i regjeringens Jeløya-plattform fra 2018 og i Granavolden-plattformen fra 2019, heter det at regjeringen vil «gjøre en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet». Det er nå på tide med faktisk handling for å sikre grunnleggende rettssikkerhet til mennesker på flukt.