Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari beskyldte i går NOAS for å støtte løgn og juks, og for å svekke asylinstituttet. Påstandene ble framsatt i Dagsnytt 18, uten at NOAS var til stede og kunne imøtegå beskyldningene. Dette er drøye og fullstendig grunnløse påstander fra FrPs innvandringspolitiske talsmann.

Som et eksempel på NOAS’ juks og løgn, refererer Keshvari til at NOAS skal ha forsvart grupper av jordanere, etter at de har søkt beskyttelse og oppgitt falsk informasjon om egen identitet som palestinere. Etter å ha nevnt NOAS konkret, uttalte Keshvari: «Når organisasjoner gang på gang jobber for at uansett hvor mye du har jugd, uansett hvor mye du har svindlet, skal få opphold i Norge, da undergraver man asylsystemet.»

Keshvaris påstander har ingen rot i virkeligheten. NOAS’ kjernevirksomhet er forsvar for asylinstituttet. Organisasjonens oppdrag er å fremme rettssikkerhet gjennom informasjon, veiledning og gratis rettshjelp til asylsøkere. NOAS ivaretar rettigheter nedfelt i internasjonale konvensjoner og norsk regelverk.

Barns rettigheter skal beskyttes

NOAS har aldri på noen måte forsvart misbruk av asylinstituttet ved å søke beskyttelse på feilaktig grunnlag.  Det er imidlertid slik at FNs barnekonvensjon forplikter Norge på ivaretagelse av alle barns rettigheter, uavhengig av hva deres foreldre har gjort eller ikke gjort.  I situasjoner hvor en familie har fått avslag på foreldrenes søknad om beskyttelse, men av ulike grunner har blitt værende i Norge, opparbeider barna en selvstendig tilknytning til landet. Norske myndigheter må i slike situasjoner gjøre en avveining mellom barnas tilknytning til Norge mot såkalte innvandringsregulerende hensyn, som ofte dreier seg om hvorvidt foreldrene har oppgitt korrekt informasjon og samarbeidet med myndighetene.

At foreldre har gitt uriktige opplysninger i asylsaken, fratar ikke barna deres selvstendige rettigheter. I saker der barn har sterk tilknytning til Norge, kan det være grunnlag for oppholdstillatelse, selv om foreldrene har gitt uriktige opplysninger om egen identitet.  NOAS har argumentert for at der barn har en udiskutabel, selvstendig tilknytning til Norge, tilsier hensynet til barnets beste at myndighetene finner andre sanksjoner mot foreldrene enn utvisningsvedtak og tvangsretur av hele familien.

Fra 2015 til nå har 278 lengeværende barn fått opphold etter at NOAS engasjerte seg i saken. Dette er barn som har hatt rett til opphold i Norge, men som trengte bistand fra NOAS for å få sine rettigheter oppfylt.

Det er uredelig av Keshvari å stemple våre argumenter for barns rettigheter som forsvar for løgn.

Det dreier seg om en åpen politisk diskusjon om hvilke konsekvenser det bør få for barn og familiers opphold, i saker hvor barns tilknytning og rettigheter må veies opp mot for eksempel foreldres uriktige informasjon om egen identitet og grunnlag for å søke beskyttelse.

Regjeringen detaljstyrer forvaltningen

Regjeringen, med en FrP-statsråd i spissen, detaljstyrer i dag utlendingsforvaltningen langt ut over det stortingsflertallet har blitt enige om gjennom brede forlik. Gjennom instrukser og praksisendringer har politikk og praksis blitt strammet kraftig inn i løpet av 2016.

Utlendingsdirektoratet, UDI, som behandler asylsaker i første instans, er direkte underlagt politisk styring fra regjeringen ved Justisdepartementet. I tillegg kan regjeringen, etter hastevedtak i Stortinget høsten 2015, også instruere skjønnsutøvelsen i klageorganet Utlendingsnemnda (UNE). Dette innebærer at Norge ikke lenger har et politisk uavhengig klageorgan i asylsaker, slik andre europeiske land har. Når regjeringen velger å instruere utlendingsforvaltningen i så stor detalj, til og med i klagesaksbehandlingen, blir regjeringen følgelig i langt større grad ansvarlig for hvilke konsekvenser instrukser og praksisendringer får i enkeltsaker.

Regjeringen har fremmet et forslag for Stortinget om at den politiske instruksjonsmyndigheten over klageorganet UNE, som ble innført som en midlertidig ordning, nå skal bli permanent lov. Dette skal avgjøres i Stortinget i høst.

Det er disse realitetene Keshvari og andre lovgivere på Stortinget burde debattere, i stedet for å beskylde en ikke-tilstedeværende rettighetsorganisasjon for å støtte løgn og undergrave asylinstituttet.