Statssekretær Jøran Kallmyr kom i Klassekampen 12. august med feilaktig informasjon om enslige mindreårige asylsøkere. Han går langt i å ville avgjøre asylsakene til de steinkastende ungdommene på Lunner mottak. NOAS svarer på Kallmyrs påstander i Klassekampen. 

Det er riktig og viktig å reagere mot all bruk av vold. NOAS tar avstand fra måten ungdommene uttrykte sin frustrasjon og sinne på. Men Kallmyr går for langt når han trekker den slutningen at sanksjonering av ulovlig voldsbruk «mest sannsynlig vil få følger for deres oppholdsvurdering».

Stort flertall får beskyttelse
Statssekretæren presiserer at dersom ungdommene oppfyller vilkårene for asyl, vil steinkastingen ha mindre å si. Situasjonen er nettopp den at det store flertallet av enslige mindreårige som nå kommer til landet, får innvilget beskyttelse (asyl). Ved utgangen av juli i år hadde UDI behandlet 525 saker til asylsøkere som har oppgitt å være enslige mindreårige. 458 av disse fikk beskyttelse i Norge, noe som tilsvarer 87 prosent. Så når Kallmyr uttaler at «mange enslige mindreårige asylsøkere vil ende med å bli returnert», snakker han mot bedre vitende.

Blant de 1357 enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge i perioden januar til juli i år, var drøyt halvparten fra Afghanistan og mer enn en fjerdedel fra Eritrea. Dette er tenåringer som flykter fra væpnet konflikt med tvangsrekruttering til Taliban og andre væpnede grupper eller fra tvungen nasjonaltjeneste på ubestemt tid under til dels umenneskelige forhold i et av verdens mest lukkede diktaturstater.

Takknemlighet intet kriterium
Kallmyrs partikollega Ulf Lerstein, som er FrPs fraksjonsleder i Stortingets justiskomite, stiller spørsmål ved asylsøkernes takknemlighet over å være i Norge. Takknemlighet er ikke – og må heller aldri bli – noe relevant kriterium for behandling av asylsøknader. Vurdering av behov for beskyttelse hviler på kriterier i FNs flyktningkonvensjon og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I vurderingen av opphold på humanitært grunnlag må norske myndigheter legge til grunn rettigheter barn har i tråd med blant annet FNs barnekonvensjon.

Ensomme på voksenmottak
Konflikten på Lunner mottak ble utløst av at utlendingsmyndighetene ville flytte en ungdom til et regulært mottak, fordi de mente han var over 18 år. Norge bruker en omstridt medisinsk aldersundersøkelse ved vurderingen av alder for asylsøkere som oppgir å være under 18 år. Undersøkelse av tenner og håndrot gir aldersbestemmelser med bred feilmargin. Likevel flyttes en del ungdommer fra mottak for enslige mindreårige til mottak for voksne utelukkende på bakgrunn av denne usikre aldersvurderingen. I voksenmottak får de unge søkerne ingen særlig oppfølging eller tiltak. Mange unge asylsøkere er engstelige for å bli flyttet vekk fra et ungdomsmottak hvor de har fått venner og kjenner seg trygge, til et mottak for voksne hvor de i stor grad blir overlatt til seg selv og kanskje må dele rom med en eller flere voksne.

Mislykkede tiltak mot barneflukt
Kallmyr uttaler at det er viktig å holde på ordningen med midlertidige tillatelser til enslige mindreårige, som ble innført under regjeringen Stoltenberg. Ordningen innebærer at enslige mindreårige som ikke har et beskyttelsesbehov kan gis en  midlertidig oppholdstillatelse fram til de fyller 18 år. Både regjeringen Stoltenberg og dagens regjering begrunner dette innstrammingstiltaket med at det vil forhindre at barn blir sendt alene på farlig flukt over landegrensene. At drøyt 200 enslige asylsøkere har fått slike vedtak siden innstrammingen ble innført i 2009, har imidlertid ikke ført til at færre enslige mindreårige legger ut på flukt. Tvert imot har antallet enslige mindreårige flyktninger til Europa økt år for år, siden UNHCR startet med egne registreringer av denne gruppen i 2006. Svært få av de enslige mindreårige som har fått en slik midlertidig oppholdstillatelse har returnert til hjemlandet. Rundt en tredjedel har forsvunnet fra mottak, uten at vi har kunnskap om hvor de er eller hvilken situasjon de befinner seg i. Mange av dem som har blitt i Norge sliter med depresjon og alvorlige psykiske problemer. 

Omsorgssenter en dårlig idè
Regjeringen Stoltenberg jobbet i flere år for å etablere et omsorgssenter i Kabul for å kunne returnere enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan dit. Et slikt senter var ikke ønsket av afghanske myndigheter og internasjonale barnerettighetsorganisasjoner som UNICEF og Redd Barna advarte mot slike planer. FNs barnekomité har også uttrykt bekymring for de mindreåriges sikkerhet ved retur til omsorgssenter i hjemlandet. Med dagens uforutsigbare sikkerhetssituasjon i Afghanistan fremstår etablering av omsorgssenter der som en svært dårlig idé, som ikke vil gi traumatiserte mindreårige den trygghet og forutsigbarhet de har behov for.