I et oppslag 25. juli forsvarer statssekretær i Kommunaldepartementet Roger Iversen og KrFs fylkesleder og fylkesordfører i Hordaland, Torill Selsvold Nyborg, Bondevik II-regjeringens mange innstramninger i asyl- og innvandringspolitikken.
Begge gjemmer seg bak vage og misvisende utsagn om innstramningene i familiegjenforeningsreglene. Iversen uttaler at underholdsplikten (forsørgerplikten) også virker imot tvangsekteskap. Dette har ingenting å gjøre med den innstramningen som er omtalt i artikkelen, som kun gjaldt ekteskap som allerede var inngått, ikke nye ekteskap. Nyborg uttaler at systemet ble utnyttet ved at også dem utenfor den nære familien kom til Norge. Innstramningen gjaldt imidlertid kun ektefeller og mindreårige barn. Det er med andre ord de aller nærmeste familiemedlemmene som nå risikerer å måtte leve adskilt i en årrekke.

På spørsmål om innvandringspolitikken har blitt mer human de siste årene, svarer Nyborg at hun ikke har grunnlag for å si at den ikke har blitt det. En asylpolitikk hvor kjernefamilier som har blitt splittet av krig eller diktatur nektes gjenforening, hvor torturofre fra totalitære, afrikanske regimer sover på en parkbenk eller går gatelangs i vinterkulden for å holde varmen, hvor man bryter FNs anbefalinger for alle store grupper av asylsøkere (først og fremst for somaliere, afghanere og kosovarer, men også for irakere og noen tsjetsjenere), kan dette virkelig ikke være et åpent spørsmål. Regjeringen har til og med strammet inn et av oppholdskriteriene i asylsaker som nettopp går på humanitære hensyn. Norsk asylpolitikk har simpelthen gjennomlevd den verste innstramningsperioden i sin historie.

På asylpolitikkens område er Bondevik II-regjeringen en henimot total negasjon av Bondevik I. Bondevik II har markert seg først og fremst som en eksponent for tallorientert realpolitikk. Det er vanskelig å se ideologi som en viktig drivkraft i den nye asylpolitikken. Det er snarere snakk om en kalkulerende vilje til å innføre de tiltak som til enhver tid er nødvendige for å gardere seg mot de stadige utfallene fra den politiske høyrekant, ved å holde tilstrømningen på et politisk bekvemt nivå.

Regjeringens suksess i å redusere antallet asylsøkere er ingen teknisk bedrift, ikke et stykke godt politisk håndverk. Oppskriften har vært enkel: Ved nesten hvert veiskille har man valgt et av de mest restriktive alternativene, og man har vært villig til å ta i bruk midler som er vesensfremmede for dette samfunnet, som å sette noen av de mest sårbare menneskene blant oss på gaten.

Rune Berglund Steen, fung. generalsekretær Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)