fbpx
top

Infosultne asylsøkere

I mange asylmottak får ikke beboerne tilstrekkelig informasjon, ifølge en rapport Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utarbeidet for UDI. – Nå må UDI følge opp problemene som kommer frem i rapporten, og sørge for at mottakene gjør en bedre jobb, sier Sylo Taraku, seniorrådgiver i NOAS til Aftenposten. – Dårlig informasjon kan svekke asylsøkernes rettssikkerhet og livskvalitet. Asylsøkere føler seg ofte veldig maktesløse, siden deres skjebne ligger i hendene til UDI. I en slik situasjon har de et sterkt behov for informasjon. God informasjon kan gi større trygghetsfølelse og gjøre hverdagen litt lettere, sier Taraku.


UDI har satset kraftig på informasjonsarbeid ved asylmottakene de siste to årene. Men asylsøkere savner informasjon om blant annet rettigheter og retur.

Av HEDDA SØDAL

Beboere ved norske asylmottak ønsker seg først og fremst informasjon om sin egen sak. Samtidig har Utlendingsdirektoratet (UDI) mål om å gi dem mest mulig informasjon om det norske samfunnet, blant annet for å forebygge kriminalitet. Det er en av årsakene til at mange asylmottak ikke klarer å gi beboerne sine tilstrekkelig informasjon, ifølge en rapport Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utarbeidet for UDI.


– Dårlig informasjon kan svekke asylsøkernes rettssikkerhet og livskvalitet. Asylsøkere føler seg ofte veldig maktesløse, siden deres skjebne ligger i hendene til UDI. I en slik situasjon har de et sterkt behov for informasjon. God informasjon kan gi større trygghetsfølelse og gjøre hverdagen litt lettere, sier Sylo Taraku, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).


Variabelt.

Asylsøkerne i Difis rapport savner blant annet kunnskap om rettigheter, regelendringer og saksbehandling. I tillegg kommer det frem at den informasjonsfaglige kompetansen hos de ansatte er for lav ved mange asylmottak. Samtidig er tilgangen og kvaliteten på tolker variabel ved asylmottakene.


– Nå må UDI følge opp problemene som kommer frem i rapporten, og sørge for at mottakene gjør en bedre jobb, mener Taraku.


– Er det viktigst å gi asylsøkerne informasjon om det norske samfunnet eller om sin egen sak?


– Begge deler er like viktig. Asylsøkere er nok mest interessert i sin egen situasjon. Derfor må annen informasjon formidles på en måte som gjør at den føles viktig for dem, sier Taraku.


Lite info om retur.

Spesielt sliter asylmottakene med å formidle informasjon om returordninger.

– Både beboere og ansatte bidrar til at det snakkes for lite om retur på asylmottak. For det første er mange asylsøkere ikke så interesserte i å høre om retur. De håper bare på å få bli. For det andre blir de ansatte ofte sterkt involvert i beboernes liv, og det blir derfor vanskelig for dem å snakke om hjemsending, sier John Nonseid, seniorrådgiver i Difi og en av forfatterne av rapporten «Mens de venter».


Sylo Taraku i NOAS påpeker at en stor andel av asylsøkerne blir sendt ut av Norge igjen, og at det derfor er like viktig å forberede dem på retur som på opphold.


Vil forbedre.

UDI bestilte rapporten fra Difi for å undersøke hvordan informasjonsprogrammet deres fra 2006 fungerer.


– Nå vil vi studere rapporten nøye og se hvordan vi kan forbedre programmet. Rapporten viser at vi har et strukturert og godt informasjonsprogram, men at måten informasjonen formidles på kan bli bedre, sier Siri Rustad, leder for region- og mottaksavdelingen i UDI.


– Det er behov for å tilpasse informasjonen bedre til de forskjellige beboernes situasjon. Derfor vil vi blant annet satse på mer spesialkompetanse hos de informasjonsansvarlige, og mer spisset informasjonsmateriale. Vi vil også legge inn mer informasjon om retur i rutinene, sier Siri Rustad i UDI.

Aftenposten, 29. oktober 2009