Etter at et stort antall unge afghanere ble pågrepet for tvangsretur i høst, har mange hatt spørsmål knyttet til avslag og utsendelser. Her forsøker vi å gi noen svar på hvordan dette normalt fungerer, hva som var nytt i høst, samt noen råd til dem som risikerer tvangsretur.

Normal prosedyre for avslag og utsendelser i asylsaker:

• Hvis UDI gir avslag på asylsøknaden, får asylsøkeren hjelp fra advokat til å klage. Klagen behandles i Utlendingsnemnda (UNE). Som hovedregel får asylsøkere oppholde seg lovlig i Norge fram til UNE har behandlet saken («utsatt iverksettelse»).
• Hvis UNE gir endelig avslag, får personen en utreisefrist. Fristen er ofte tre uker etter avslag, men kan også være kortere. I de fleste saker hvor UDI har gitt avslag, gir også UNE avslag.
• Hvis personen ikke søker om assistert (frivillig) retur fra IOM innen utreisefristen, risikerer han/hun å bli pågrepet for å sendes ut med tvang. Pågripelser skjer ofte om natta, fordi da er sjansen større for å finne folk hjemme.
• Politiet har hatt problemer med å gjennomføre mange planlagte tvangsutsendelser til Afghanistan. Mange afghanere med endelig avslag har forsvunnet. De som skal sendes ut er ofte redde og urolige, og har en del ganger laget bråk i forbindelse med pågripelse eller uttransport, og noen tvangsutsendelser er også avbrutt av den grunn.
• Personene som pågripes av politiet tas som regel med til Trandum, hvor de sitter fengslet fram til utsendelse. Det kan være snakk om helt kort tid, eller en lengre periode.

Ny praksis i høst:

• I høst har det vært en del tilfeller hvor asylsøkere ikke har fått beskjed om at de har fått endelig avslag før de har blitt pågrepet av politiet for tvangsretur.
• I november ble om lag 70-80 unge afghanske ungdommer pågrepet samtidig som de fikk vite at de hadde fått endelig avslag. Mange av dem var personer som hadde oppgitt at de var enslige mindreårige asylsøkere.
• Politiets begrunnelse for å pågripe asylsøkere uten at de først fikk vite om UNEs vedtak, er at mange i denne gruppen har forsvunnet og dermed unndratt seg utsendelse.
• Norge kan bare returnere et begrenset antall personer til Afghanistan hver uke. Flere av ungdommene som ble pågrepet og fengslet, er sendt ut av landet, og en del sitter fortsatt fengslet på Trandum.

NOAS’ tips:

• Asylsøkere som blir pågrepet, har rett til å kontakte advokaten sin eller NOAS.
• På Trandum er det begrensninger for hvor lenge de innsatte kan snakke i telefonen hver dag. Telefoner til advokat eller NOAS skal ikke omfattes av denne begrensningen. Asylsøkere på Trandum har altså rett til å snakke med advokat eller NOAS på telefon uten å avbrytes etter fem-seks minutter.
• En asylsøker som fengsles på Trandum i forbindelse med tvangsretur, har rett til advokat i fengslingssaken. Hovedregelen er at advokaten i asylsaken skal være advokat også i fengslingssaken. I høst har denne regelen ofte blitt brutt. Asylsøkere som pågripes, bør be om at advokaten som kjenner asylsaken deres, skal representere dem når domstolen skal ta stilling til om de kan fengsles.
• Personer som frykter pågripelse, og som ønsker bistand fra NOAS, kan gjerne kontakte oss og gi oss fullmakt i saken. På den måten har vi bedre muligheter for å vurdere om det er noe vi kan bistå med, enn dersom vi blir kontaktet mens personen sitter på Trandum. Fullmaktsskjemaet som må fylles ut og sendes til oss, samt mer informasjon om hva vi trenger og hva vi kan bidra med, finnes på denne siden. Hvis vi ser realistiske muligheter for å påvirke resultatet i saken, fordi det er gjort feil i tidligere vedtak eller det finnes ny informasjon som ikke er vurdert, kan NOAS skrive til UNE, eller eventuelt bistå en advokat som jobber med fengslingssaken. Dessverre er det mange saker hvor NOAS ikke kan bistå.
• Helseforhold vil sjelden være avgjørende for vurderinger i en asylsak. Hvis det foreligger alvorlige helseproblemer, bør dere likevel informere advokaten eller NOAS om det, slik at dette kan tas med i vurderingen av saken.
• Hvis NOAS ikke kan bistå rettslig, tilbyr vi veiledning og informasjon om retursituasjonen. NOAS vil først vurdere om det er aktuelt å skrive i saken, og eventuelt henvise videre til rådgivere som gir veiledning i en retursituasjon. Flere av NOAS’ veiledere snakker dari/farsi.