fbpx
top

Ikke over vår dørstokk

Utenriksminister Jonas Gahr Støres tale til studenter ved Universitetet i Oslo onsdag 3. september kunne ikke etterlate noen som helst tvil om Norges engasjement i, og støtte til De forente nasjoner (FN). Noen timer tidligere denne dagen sitter utenriksministerens kolleger, statsminister Stoltenberg og statsråd Andersen, i et auditorium i Regjeringskvartalet og forteller det norske folk at nå er det gått for langt, nå må det strammes inn i asylpolitikken, det kommer nemlig altfor mange hit til Norge nå. Dette vil innebære at færre av dem som FN mener trenger beskyttelse vil få det i Norge. Hvis Stoltenberg og Støre, som de gode FN-vennene de tilsynelatende er, virkelig hadde ment noe med sitt engasjement for verdensorganisasjonen – bortsett fra å sende en liten bit av oljeinntektene tilbake til verden – så kunne man forvente at de ville sagt nei til Siv Jensens politikk, ikke ja.   

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støres tale til studenter ved Universitetet i Oslo onsdag 3. september kunne ikke etterlate noen som helst tvil om Norges engasjement i, og støtte til De forente nasjoner (FN). Støre fortalte om hvor sterke interesser Norge har i et vitalt FN som tilrettelegger og bidragsyter til internasjonalt samarbeid. – Debatten om FNs og det multilaterale samarbeidssystemets framtid er en debatt om hvordan best ivareta norske interesser, sa utenriksministeren, før han avsluttet med følgende appell: – Vi trenger FN og verden trenger FN. FN er vårt viktigste virkemiddel for å skape en bedre verden. – En slik organisasjon bør vi ta godt vare på! 

 

Noen timer tidligere denne dagen sitter utenriksministerens kolleger, statsminister Stoltenberg og statsråd Andersen, i et auditorium i Regjeringskvartalet og forteller det norske folk at nå er det gått for langt, nå må det strammes inn i asylpolitikken, det kommer nemlig altfor mange hit til Norge nå. Hele tusen irakere kom første halvår i år. De vil stramme inn for å redde asylinstituttet, sier de. Tiltakslisten som presenteres viser at det skal blant annet gjøres ved at Norge skal legge mindre vekt på FNs anbefalinger. Dette vil innebære at færre av dem som FN mener trenger beskyttelse vil få det i Norge.    

 

FNs Høykommissær for flyktninger jobber knallhardt for å få naboland til konfliktområder til å ta imot flyktninger, og ikke kaste ut dem som finnes der. Det er snakk om millioner av flyktninger fra Irak og Afghanistan som oppholder seg i land som Iran, Pakistan, Syria og Jordan. Norge er en viktig økonomisk bidragsyter til FN. Men gavmildheten tar seg ikke like godt ut når panikken overtar etter ett tusen irakere i løpet av et halvt år. Hvis Stoltenberg og Støre, som de gode FN-vennene de tilsynelatende er, virkelig hadde ment noe med sitt engasjement for verdensorganisasjonen – bortsett fra å sende en liten bit av oljeinntektene tilbake til verden – så kunne man forvente at de ville sagt nei til Siv Jensens politikk, ikke ja. De ville sagt at vi, med vår rikdom, selvsagt kan klare å ta i mot disse menneskene, som flykter fra krigen i Irak og Afghanistan, uten at vi behøver å bli hysteriske. De ville sagt at nabolandene til Irak er mettet og de få som kommer helt hit kan vi klare å integrere, hvis vi bare vil, uten at det vil true vår kultur eller sivilisasjon. De ville sagt at vi med vår rikdom kan gå foran og støtte FN og internasjonalt samarbeid også når krigens flyktninger blir synlige på våre breddegrader, uten at vi behøver å bygge ned eldreomsorgen av den grunn. Alt dette ville de sagt. Men det gjorde ikke FN-vennene i den norske Regjering høsten 2008.  

 

Morten Tjessem, generalsekretær Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)