I dag kan vi lese i Klassekampen om ID-tiltak som setter livet på vent. Siden 2009 har personer som er i Norge på humanitært grunnlag fått begrensede oppholdstillatelser. Flertallet blir boende på asylmottak, uten tilbud om norskopplæring. Forsker Silje Sønsterudbråten uttaler at «Bruken av disse begrensede tillatelser ikke står i samsvar med det som var grunntanken bak dem». Hele artikkelen i Klassekampen kan leses her

NOAS er kjent med flere tilfeller av barnefamilier som over lang tid har bodd i asylmottak med slike begrensede tillatelser. Dette vil i mange tilfeller dreie seg om sårbare omsorgspersoner, ofte med betydelige psykiske problemer. Dette fører igjen til at barn lider og kan selv utvikle psykiske problemer og atferdsvansker.

Allerede i mai 2008 var NOAS i kontakt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og tok opp dette problemet med daværende statssekretær Libe Riebe-Mohn. Responsen var at dette var noe departementet ønsket å se på. Siden har vi ikke sett noen utvikling for denne gruppen.

Også i den alternative NGO-rapporten Barn på flukt fra våren 2011 tar NOAS opp situasjonen for disse familiene og fremmer konkrete forslag til tiltak. NOAS mener begrensede tillatelser til barnefamilier må opphøre. Dersom de likevel videreføres, mener NOAS at disse familiene må gis rett til norskopplæring og introduksjonsprogram, og at det må gis integreringstilskudd.

Barn på flukt-meldingen berører ingen av disse problemstillingene og henviser i stedet til en forskningsrapport fra Fafo om situasjon og konsekvenser for familier med begrenset opphold, som kom i juni 2012.

Fafo-rapporten konstaterer at selv om 1 av 3 personer har fremlagt pass som følge av ordningen, er flertallet av dem som fikk slik begrenset tillatelse ikke i stand til å dokumentere sin identitet innen tidsfristen som er gitt. Mange opplever det som umulig å framskaffe pass.

I rapporten påpekes i tråd med bekymringene som NOAS flere ganger har påpekt, at disse barnefamiliene ikke får tilgang til norskopplæring, introduksjonsprogram og bosettingsstøtte.

Selv om barna har tilgang på skole og barnehage, påvirker det familiedynamikken og barnas hverdag at deres foreldre lever en passiv tilværelse på et asylmottak.

Fafo-rapporten anbefaler at personer med begrenset oppholdstillatelse bør gis tilgang til norskopplæring, at informasjon om og oppfølging av tillatelsene må bedres, at man bør innføre en refusjonsordning for utgifter knyttet til passframskaffelse, at visse typer saker bør følges opp spesielt, og at man som en generell regel ikke bør innvilge oppholdstillatelser med begrensninger i saker der søker ikke har noen mulighet for å framskaffe etterspurt dokumentasjon.

Til Klassekampen uttaler Pål Lønseth at det vil bli endringer; «Vi kommer til å vurdere alle de anbefalingene rapporten kommer med. Her og nå kan jeg si at det er åpenbart at vi gjør noe med informasjonen. Denne ordningen skal være for dem som har mulighet til å fremskaffe identifikasjon. Jeg har registrert at vi har situasjoner der personer som ikke har det, har fått innvilget begrenset oppholdstillatelse. Slik skal det ikke være».

Lønseth varsler at problemstillingen vil bli tatt opp med både UNE og UDI og at en del av endringene vil komme ganske raskt.

NOAS mener begrensede tillatelser til barnefamilier må opphøre. Dersom de likevel videreføres, mener NOAS at disse familiene må gis rett til norskopplæring og introduksjonsprogram, og at det må gis integreringstilskudd.

 Tekst Cecilia Dinardi 24.09.12