Statsråd Erna Solberg forsvarer i sin kronikk 18. oktober regjeringens beslutning om å nekte såkalt ”ureturnerbare” asylsøkere matpenger og kaste dem ut av mottakene. Det er ulike grunner til at en del asylsøkere med avslag verken kan eller vil bli sendt tilbake til hjemlandet.
Eritrea er et av de mest brutale diktaturene per i dag. I en rapport av mai i år anser Amnesty at det å ha søkt om asyl i utlandet i seg selv vil bli oppfattet som et bevis på illojalitet og medføre risiko for fengsling og tortur. Eritreere returnert fra Malta i oktober 2002 og fra Libya i juli i år sitter fortsatt fengslet under redselsfulle forhold − dette omfatter underjordiske fengsler hvor mennesker er lenket til veggene. Da Libya i august i år skulle returnere enda en gruppe eritreere, kapret eritreerne flyet i ren desperasjon og tvang det til å lande i Sudan.

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) anser, senest i retningslinjer av januar i år, at asylsøkere fra de sørlige to tredjedeler av Somalia har behov for internasjonal beskyttelse og motsetter seg enhver ufrivillig retur. Etter at norske utlendingsmyndigheter strammet inn praksis tidligere i år, etter påtrykk fra Kommunaldepartementet, avslås likevel 30-40 prosent av asylsøkerne fra de sørlige områdene. Statsråden har påstått at mange av somalierne kommer hit for de materielle godene. Denne retorikken stemmer muligens overens med statsrådens virkelighetsbilde, men ikke med FNs.

FNs Høykommissær for flyktninger har også bedt om at man verken må tvinge eller engang oppmuntre irakere til å reise tilbake. Når irakere nektes matpenger og trues med å kastes ut av mottakene, utgjør dette mildt sagt en ”oppmuntring”. Den irakiske ministeren for internt fordrevne og flyktninger ba, under sitt besøk i Norge i september, innstendig den norske regjeringen om å vise tålmodighet. I tillegg til de problemene som mediene rapporterer om daglig, har Irak ca. én million internt fordrevne og opptil flere hundre tusen flyktninger i nabolandene.

Når norske myndigheter har begynt å avslå asylsøkere fra konfliktområder og i strid med FN, kan det ikke overraske noen at man får problemer med å returnere dem. Å frata mennesker mat og husly for å ”motivere” dem til å reise ”frivillig” tilbake til de land det her er snakk om, mangler berøring med virkeligheten og oppnår ingenting annet enn å sette mange i en uholdbar situasjon.

Morten Tjessem, generalsekretær Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)