Tirsdag 30. april arrangerte NOAS fagdag om troverdighetsvurderinger med Gábor Gyulai fra Helsingforskomiteen i Ungarn. Her kan du lese en oppsummering av dagen, finne nyttige linker og materiell fra opplæringen.

Gyulai er koordinator for flyktningeprogrammet og kursholder i Helsingforskomiteen i ungarn. Han jobber for tiden med det europeiske CREDO-prosjektet som har som mål å bedre troverdighetsvurderinger i asylprosedyrene i EU gjennom forskning, rådgivning og opplæringer. UNHCR,  the International Association of Refugee Law Judges (IARLJ)  og Asylum Aid er partnere i prosjektet. Nylig har IARLJ publisert et paper om troverdighetsvurderinger i EU som Gyulai refererte til. Gyulai arbeider også med en opplæringsmanual om troverdighetsvurderinger som publiseres om kort tid. Dette etter at han i flere år har holdt kurs og opplæringer innenfor tema asyl og statsløshet, han har blant annet kurset Landinfo i Norge.

Opplæringa på NOAS’ fagdag hadde to hoveddeler:

1. Konseptet troverdighet og troverdighetsvurderinger
2. Faktorer som ‘forvrir’ troverdighet og vanskeliggjør vurderingen

1. Konseptet troverdighet og troverdighetsvurderinger

Asylprosedyren

Kjennetegn for asylprosedyren:

• Lite bevis er tilgjengelig
• Det som etterforskes er langt unna – geografisk, kulturelt, tidsmessig
• Det gjelder en vurdering av framtida
• Utfallet av prosedyre har alvorlige konsekvenser

Bevisbyrden ligger i asylprosedyren i prinsippet på asylsøkeren, men skal i praksis være delt mellom asylsøker og besluttende myndighet. Les mer fra Gyulais presentasjon her (PDF).

Beviskrav og risikokrav kalles det at asylsøkeren må sansynnliggjøre sin historie, og at sannsynligheten for forfølgelse ved retur må være  ‘noenlunde sannsynlig’ (ordlyd fra norsk Høyesterettsdom)’. Risikokravet varierer i henhold til hvor alvorlige overgrep en risikerer. Les mer fra Gyulais presentasjon her (PDF).

Beviskrav gjelder faktum i saken, i hvilken grad man må sannsynliggjøre sin historie. Her er kravene litt under sannsynlighetsovervekt, det kreves at forklaringen er «noenlunde sannsynlig» (formulering fra en Høyesterettsdom). Risikokrav handler om hvor stor risikoen er for at en person vil bli utsatt for forfølgelse. Her er kravene betydelig lavere enn sannsynlighetsovervekt.

Troverdighet

Hva betyr så troverdighet i asylprosedyrene? Det er viktig å avklare at det ikke skal være personens troverdighet som vurderes, men troverdigheten til historien som fortelles (the claim). Troverdighet er en metode for å bevise velbegrunnet frykt. Men det kan aldri være sikkerhet rundt troverdighet.

Definisjon:

Troverdighet er vanskelig å definere, en variant lyder slik:

«Credibility is established where the applicant has presented a claim which is coherent and plausible, not contradicting generally known facts, and therefore is, on balance, capable of being believed.»

UN High Commissioner for Refugees, Note on Burden and Standard of Proof in Refugee Claims, 16 December 1998

Les mer fra Gyulais presentasjon her (PDF).

Troverdighetsindikatorer:

I troverdighetsvurderinger brukes en rekke indikatorer. Vi regner i hovedsak 4 indikatorer, 2 interne og 2 eksterne:

Interne faktorer:

• Historiens detaljnivå: en vurderer at opplevde hendelser beskrives i større detalj enn oppfunnede hendelser.
• Intern konsistens

Eksterne faktorer:

• Konsistens med hva andre personer forteller
• Konsistens med landinformasjon og annen ekstern informasjon

I tillegg benyttes av og til følgende indikatorer:

• Plausibilitet, hvorvidt det som fortelles er logisk. Det kan imidlertid argumenteres sterkt for at dette ikke bør være del av indikatorene da ikke alt som skjer er logisk.
• Non-verbal kommunikasjon. Men non-verbal kommunikasjon er kulturelt, kan misforstås og bør absolutt  ikke være del av indikatorene!

2. Faktorer som ‘forvrir’ troverdighet og vanskeliggjør vurderingen

Når en historie eller hendelse skal fortelles av en asylsøker, via en tolk til en beslutningstaker, kan det skje ‘forvridninger’ i hvert ledd, og det er det resten av opplæringen med Gyulai handlet om. Se illustrasjon fra Gyulais presentasjon her (PDF).

Asylsøkeren

Asylsøkerne må både huske og presentere informasjonen.

Menneskets minne

Vi ser på minnet som en video, men egentlig …

• så husker vi ikke, vi rekonstruerer, og rekonstruksjon er en sensitiv prosess. F.eks rekonstruerer vi lett en hendelse annerledes enn den var når vi opplever å bli utspurt om den. Det er også lett å skape falske minner.
• så er minnet vårt – og oppmerksomheten – selektivt. Noe legger vi ikke merke til fordi det ikke er viktig. Navn er f.eks en slik ting, bildet på pengeseddelen er en annen.
• så er detaljnivået på minnene våre avhengig av om minnet konstant oppfriskes eller ikke.

Trauma og minner

• PTSD påvirker minnet.
• Skam, stigma og unnvikelse er særlig linket til kjønnsspørsmål, moralske spørsmål og seksuelle spørsmål. Stillhet kan være en måte å overleve på.

Negative eksterne påvirkninger

Asylsøkeren kan også bli fortalt at han eller hun må eller bør lyve om visse fakta.

Tolkningen

Tolking kan bidra til forvridninger av historien som er opp til troverdighetsvurdering. Dette har gjerne å gjøre med:

• Nyanser i språk og dialekter
• At noen tolker blir forvirret ifht sin rolle
• Interkulturelle barrierer som tidsforståelse, tabuer, moralske forpliktelser, skrevne/uskrevne regler og non-verbalt språk.

Beslutningstakeren

Beslutningstakere skal motta og forstå informasjonen som de blir presentert. Også i dette leddet kan det skje forvridninger av historien som er opp til troverdighetsvurdering. Dette har gjerne å gjøre med:

• Omstendigheter som humør og inntak av mat
• Profesjonell erfaring i tid, med mengde og type saker
• Utbrenthet et vanlig syndrom blant beslutningstakere i asylinstiuttet. Utbrendthet oppstår når man ikke ser enden på arbeidet, når man opplever mye lidelse, når beslutninger har alvorlige konsekvenser, når det mangler en ventil f.eks pga personvern, når jobben er ensidig, når man ikke får ros for jobben man gjør. Vanlige symptomer er engstelse, søvnløshet, mangel på konsentrasjon, at man blir ueffektiv, mangler empatisk, blir kynisk og får falsk selvtillit.
• Personlighet

3. Konklusjon

Gyulai og CREDO-prosjektet understreker viktigheten av å ha kunnskap og bevissthet om hvor vanskelige troverdighetsvurderinger er, dette kan gjøre ‘forvridningene’ mindre.

CREDO anbefaler også at troverdighetsvurderinger og utviklingen av disse foregår multidisiplinært. Slik kan de bli mest mulig profesjonelle. Troverdighet  er nemlig mye mer enn juss.