Direktør i Utlendingsnemnda, Terje Sjeggestad, mener i Aftenposten 2. mai at den uavhengige evalueringen ikke støtter NOAS’ kritikk av nemnda. For å nå denne konklusjonen, må Sjeggestad dels forenkle, dels ignorere deler av kritikken i rapporten.
Noe av det mest alvorlige er at nemndmedlemmer i praksis er tvunget til å fatte vedtak i saker de ofte har fått liten tid til å sette seg inn i. De har sjelden mer enn noen timer på seg fra første gang de ser en sak til de skal være med på å avgjøre den. Denne situasjonen har nemnda selv ansvaret for. Det er da påfallende at Sjeggestad ikke nevner denne kritikken med ett ord, til tross for at rapporten er klar på at dette kan medføre at vedtak vil være ugyldige.

Sjeggestad viser også til at Sivilombudsmannen ”ikke hadde noe å bemerke til UNEs praksis” etter gjennomgang av én konkret sak. Sivilombudsmannen presiserte imidlertid i et senere brev til nemnda at ”Etter forvaltningslovens § 18 tredje ledd har således parten krav på å få gjøre seg kjent med faktiske opplysninger i saksdokumentene.” Som rapporten konkluderer med, er dette per i dag ikke tilfelle. Rapporten konkluderer også med at Sivilombudsmannens merknader etterlater rom for tvil. Det er denne tvilen rapporten går inn i, i en bredt anlagt vurdering som konkluderer med at nemndas praksis ”etter alt å dømme er klart i strid med de krav Forvaltningsloven setter til saksbehandlingen”.

Sjeggestad skriver videre at rapporten ”finner heller ikke grunnlag for” vår kritikk av at så få saker behandles i nemndmøte. Faktum er at rapporten her er meget varsom: ”Det er ikke mulig for oss på grunnlag av det materialet vi har gått igjennom å si noe sikkert om forsvarligheten….” Dermed mener Sjeggestad at NOAS’ oppfatning er motbevist en gang for alle. Vurderingen er for øvrig foretatt på bakgrunn av 50 saker som nemndlederne selv mener er representative for egen beslutningspraksis. Rapporten stadfester: ”Det er likevel klart et rettssikkerhetsmessig problem at avgjørelsene om valg av behandlingsform ikke er underkastet noen form for forutgående eller etterfølgende kontroll…”

Det nemnda allerede gjør godt, bør den fortsette å gjøre godt. På flere grunnleggende områder har den nå imidlertid møtt kritikk fra en uavhengig og fagtung evaluator. Det ville ha styrket nemndas troverdighet dersom den heller enn å unnfly kritikken hadde vist en interesse for å lære av den.

Rune Berglund Steen, fagpolitisk rådgiver NOAS