fbpx
top

Hva vet du om syriske flyktninger?

NOAS’ informasjons- og veiledningsprogram møter nesten alle som kommer til Norge og søker om beskyttelse. I løpet av august måned møtte vi flest asylsøkere som har flyktet fra krigen i Syria, i alt 204 personer.

Krigen i Syria har rast siden våren 2011. Det som begynte med fredelige demonstrasjoner mot regimet til president Bashar al-Assad utviklet seg til væpnet kamp mellom regimet og motstandsbevegelsen.  Siden har stadig flere væpnede grupper, som ikke utgjør en samlet opposisjon, tatt del i krigen som nå ligner en borgerkrig. Ekstremister som Al-Nusra og den Islamske Staten (IS) kontrollerer flere områder i Syria og dem som flykter fra disse områdene forteller om svært brutale og makabre overgrep.

NOAS møter både syriske flyktninger som har oppholdt seg i Syria frem til nå og håpet at situasjonen skulle bedre seg, og folk som har bodd i andre land før de har reist videre til Europa. Den vanligste ruten er via Tyrkia og derfra sjøveien til Europa og så videre med tog eller bil. Mange syrere har også oppholdt seg i andre arabiske land som Egypt eller Libya i måneder eller år. I Egypt får ikke barna gå på skole og forholdene er svært dårlige. Det er vanskelig å få seg jobb og mange forteller at de kun har ventet i Egypt på en mulighet til å komme seg videre. Vi møter barnefamilier som tar seg over Middelhavet fra Egypt til Italia i dårlige fartøy og som forteller at båtturen er noe av de verste de har opplevd.

Andre syrere har oppholdt seg en periode i Libya eller andre arabiske land i Nord-Afrika. De får ikke noen varige oppholdstillatelser her og forholdene er vanskelige. I Libya er det nå igjen brutt ut krig i flere byer og folk forteller at de har flyktet fra granatregn og væpnede grupperinger. Flere syriske flyktninger forteller at bander i Libya kidnapper flyktninger og krever løsepenger for å la dem gå. Også fra Libya reiser flyktningene med svært dårlige båter over Middelhavet og de ender som oftest opp på Italias kyst eller blir plukket opp av italienske kystvakter. 1800 mennesker er bekreftet omkommet på veien over Middelhavet i 2014, men mørketallene er trolig store.[1]

Fortsatt er de fleste av de syriske flyktninger internt fordrevne, altså at de søker flukt i andre området av Syria, eller de oppholder seg i nabolandene Libanon, Jordan og Tyrkia. Nabolandenes kapasitet er sprengt og det er stadig vanskeligere for syrere å få tillatelse til å komme inn i disse landene. For de palestinske flyktningene som er født og oppvokst i Syria er det umulig å reise med tillatelse ut av Syria. Verken Tyrkia, Libanon eller Jordan vil slippe disse inn.

For de som kommer seg til Norge på egen hånd er det nå en ventetid på 2-4 måneder før de blir innkalt til asylintervju hos utlendingsdirektoratet (UDI) og får behandlet en søknad om beskyttelse. Mange familiefedre fortviler fordi de har etterlatt familien i krigsrammede byer som Homs i håp om å få en oppholdstillatelse og så kunne hjelpe resten av familien i sikkerhet. Disse må vente inntil fire måneder før et intervju og så er det igjen usikkert hvor lenge de må vente før de får svar på søknaden om beskyttelse i Norge og kan sette i gang med en familiegjenforeningsprosess. Uforutsigbarhet og usikkerhet om fremtiden er nok det tøffeste for de fleste som kommer seg til trygge Norge.

De fleste syriske flyktningene som kommer til Norge får beskyttelse her på grunn av forholdene i Syria.

[1] http://www.nrk.no/verden/_-situasjonen-ute-av-kontroll-1.11904373