Hva vet du om eritreiske flyktninger?
Den største gruppen mennesker som søker om beskyttelse i Norge kommer fra Eritrea, et land vi hører lite om i norske medier. NOAS inviterer deg til å #bliklokere.
Bli klokere
Asylsøkere framstilles ofte som tall eller utfordringer vi trenger politiske løsninger på. Vi får sjelden vite mer om menneskene som kommer hit og hvorfor de kommer. Som et ledd i kampanjen Bli klokere, vil NOAS i de neste ukene presentere asylsøkeres erfaringer, som vi kjenner godt gjennom vårt arbeid og våre møter med asylsøkere.
Eritreere til Norge
Den største gruppen mennesker som søker om beskyttelse i Norge kommer fra Eritrea. UDI realitetsbehandlet 2309 asylsøknader fra Eritrea i 2013, de fleste søknadene kom fra mennesker som flyktet fra en tvungen militærtjeneste som er brutal og som varer på ubestemt tid. UDI innvilget asyl til 93,3 prosent.
Fram til august i år snakket NOAS med 2021 nyankomne asylsøkere fra Eritrea. De flykter fra en gjennommilitarisert stat under det eneveldige styret til president Isaias Afewerki. Ungdommer helt ned i 14-15-årsalderen tvinges til militær trening og et liv som soldat eller statlig tvangsarbeider på ubestemt tid. De som unndrar seg militærtjenesten eller deserterer risikerer svært strenge straffer, fengsel på ubestemt tid eller henrettelse. Tortur og andre alvorlige overgrep er utbredt i eritreiske fengsler.
I oktober 2013 presenterte FNs spesialrapportør for Eritrea, Sheila B. Keetharuth, sin rapport til FNs sikkerhetsråd. Keetharuth karakteriserte menneskerettighetssituasjonen i landet som «ekstremt elendig». Konsekvensene av overgrep, vilkårlig fengsling, tortur, henrettelser og forsvinninger i hemmelige fengsler, er at mellom 2000 og 4000 eritreere flykter fra landet hver måned – til tross for at eritreiske grensevakter har ordre om å skyte for å drepe. Et stort antall av dem som flykter er enslige mindreårige, mange av dem etterlatt av foreldre som er innrullert i tvungen militær- eller samfunnstjeneste. Ved utgangen av 2013 rapporterte UNHCR om rundt en kvart million eritreiske flyktninger og asylsøkere i nabolandene Etiopia og Sudan.
Farlig flukt
Eritreere var i flertall blant afrikanske flyktninger som druknet fra overfylte farkoster på vei over Middelhavet i fjor. De NOAS snakker med forteller om svært vanskelige forhold i Libya, hvor de prøver å komme seg videre over Middelhavet. Libya har ikke en fungerende sentralmyndighet og flyktninger blir kidnappet av væpnede grupper som tvinger dem til å «kjøpe» seg fri. Smuglere krever summer opp mot 10 000 euro for å frakte en person til et europeisk land hvor de kan søke om beskyttelse.
Lang ventetid i Norge
Langt de fleste eritreere som kommer seg til Norge får beskyttelse her på grunn av den alvorlige sikkerhetssituasjonen i landet. Imidlertid må eritreere nå vente opptil seks måneder før de får komme til asylintervju med Utlendingsdirektoratet (UDI) etter ankomst. Dette er ekstraordinær praksis for eritreere; for andre asylsøkere finner asylintervjuet sted så fort som mulig etter ankomst, i løpet av de første ukene i Norge. Etter intervjuet kan det ta opptil nye seks måneder før eritreerne får svar på om de får bli i Norge eller ikke.
NOAS anbefaler at du tar vel imot den neste eritreeren du møter!
Del gjerne denne artikkelen og tagg den med #bliklokere og #eritrea.