Er du asylsøker eller lengeværende barn som søker om opphold? Hva betyr asylavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF for deg? Og hva mener NOAS om avtalen?

Som hovedregel må NOAS se din sak før vi kan si noe om hva vi mener den nye asylavtalen vil bety for deg i praksis. Men her vil vi gjennomgå avtalen punkt for punkt. Vi har kommentert følgende punkter:

• Varig løsning for lengeværende barn
• Engangsløsning for lengeværende barn og familier fra land med returavtale
• Mer internering og fengsling
• Nye typer asylmottak
• Krav til omgjøringsbegjæringer
• Informasjon og veiledning før asylsøknad
• Bosetting av flyktninger og pengestøtte til kommunene

1. Varig løsning for lengeværende barn
Det skal legges mer vekt på barns beste, og det konkretiseres i ni punkter hva som skal legges vekt på. Les disse punktene her. Dette er NOAS positiv til.

Samtidig legges det stor vekt på innvandringsregulerende hensyn. Hovedregelen som foreslås er at foreldrene må ha «bidratt til å muliggjøre retur». Å bidra til å muliggjøre retur kan være:

• Å oppsøke hjemlandets ambassade for å skaffe seg hjemlandets reisedokumenter
• Å søke IOM om retur.

Det er få av de lengeværende barnefamiliene som har gjort dette. Regelendringen kan derfor bety at praksis ikke blir mer liberal enn i dag.

Avtalen sier at et avslag skal være «barnefaglig forsvarlig». Det er uklart hva dette betyr. NOAS kan ikke si noe sikkert om hvordan denne løsningen blir for mange lengeværende asylbarn.

Avtalen sier at det skal stilles krav til begrunnelsen i vedtak som berører barn. I alle vedtak som berører barn skal det være klart:

• Hvordan barnets situasjon og hensynet til barnets beste har vært vurdert
• Hvilke innvandringsregulerende hensyn som har vært vurdert
• Hvilke avveininger som er gjort mellom ulike hensyn.

NOAS mener dette er positivt. Med denne bestemmelsen blir det enklere å se hvilke ting som er vektlegges i ulike saker, og det blir lettere å etterprøve Utlendingsnemndas (UNEs) praksis i enkeltsaker.

2. Engangsløsning for lengeværende barn og familier fra land med returavtale

Det stilles fire krav for å komme under ordningen:

• Det er mer enn tre år siden familien søkte om asyl eller det er mer enn tre år siden barnet ble født i Norge.
• Familien kommer fra ett land Norge har returavtale med.
• Familien må ha søkt asyl før returavtalen trådte i kraft.
• Familien medvirker til å avklare identitet, det vil si at familien nå forsøker å få fremskaffet dokumentasjon på sin identitet, det kan være pass, ID-kort, familiebok, fødselsattest eller annen relevant dokumentasjon som avklarer deres identitet.

Les mer her.

UDI beregnet i oktober 2013 at cirka 170 barn og deres familier vil få saken sin vurdert på nytt med denne avtalen.

3. Mer internering og fengsling
Regjeringen ønsker å fengsle asylsøkere og utlendinger oftere enn før. De skal bygge ut Trandum med flere plasser. Vi vet foreløpig ikke hva dette vil si i praksis. De ønsker også å gjøre det mulig å fengsle asylsøkere som er i en 48-timersprosedyre og som begår kriminalitet.

4. Nye typer asylmottak
Regjeringen vil opprette forskjellige typer mottak og skille mellom de som skal integreres og de som skal returneres til hjemlandet. Retursentrene vil ligge på Østlandet og vil se ut som vanlige mottak. På noen av retursentrene vil det være mulig å fengsle personer. Detaljene her er fortsatt uklare. Mottaksstrukturen for enslige mindreårige skal etter avtalen være lik som i dag.

5. Krav til omgjøringsbegjæringer
Hvis Utlendingsnemnda (UNE) mener at en omgjøringsbegjæring ikke vil føre til endring, kan de avvise saken uten noen individuell begrunnelse. Justisdepartementet kommer med konkrete krav til form og innhold for omgjøringsbegjæringer.

UNE kan også avvise omgjøringsbegjæringer dersom asylsøker ikke oppgir bostedsadresse. Men hvis saken gjelder opphold for barn, eller sikkerhetssituasjonen i hjemlandet er endret, må UNE likevel behandle saken. 

6. Informasjon og veiledning før asylsøknad
Justisdepartementet gjennomgår nå den informasjonen og veiledningen som gis til asylsøkere tidlig i asylprosedyren og før asylintervjuet. Målet er å forbedre informasjonen og veiledningen til asylsøkere. 

NOAS mener det er viktig at asylsøkere får god informasjon og veiledning før asylintervjuet, og også før ankomstsamtaler. Vi mener det er viktig at veiledningen som gis før asylintervjuet bare dreier seg om forberedelse til intervjuet: Om intervjusituasjonen, krav til dokumentasjon, detaljer og troverdighet. NOAS mener det er viktig at opplysninger som var feil, og som er gitt av en asylsøker før hun/han fikk veiledning fra NOAS, må kunne endres. Vi mener også det er veldig viktig at sårbare asylsøkere oppdages. Hvis en asylsøker ønsker det, må helseinformasjon av betydning for asylsaken gis til saksbehandler i UDI.

7. Bosetting av flyktninger og pengestøtte til kommunene
Regjeringen vil se på hvordan flyktninger som har opphold raskere kan flytte ut av mottak. De vil se på om personer med opphold kan finne et sted å bo selv, og de vil gå gjennom tilskuddsordningen, altså pengestøtten, til kommunene. Dette kan bety at flere asylsøkere som har fått opphold raskere kan flytte i egen bolig i en kommune.

NOAS mener at det er viktig at regjeringen gjør det lettere for asylsøkere å kunne ta arbeid mens de venter på å få søknaden behandlet. Å komme raskt i arbeid vil gjøre det lettere å bli bosatt og integrert.