22. mars ble det avholdt markeringer for de lengeværende barna i byer over hele landet. Markeringene ble holdt for å vise våre politikere at disse barna har ventet lenge nok på å få opphold i Norge og at de ikke har mer barndom å miste. 

Engangsløsningen som KrF, V, H og FrP har blitt enige om, er dessverre kun en løsning for et mindretall av barna. Ordningen legger dessuten opp til en alvorlig forskjellsbehandling av barn i like situasjoner utelukkende ut fra hvilket land de – eller deres foreldre – har bakgrunn fra. Arrangørene for markeringene krever en ordning som behandler alle lengeværende barn likt og humant.

Det er også behov for en varig regel som har fokus på barnas situasjon, og ikke begrenser vår humanitet til kun å gjelde barn med foreldre som samarbeider om retur. Blir denne nye avgrensningen stående, frykter vi en enda strengere praksis i framtiden.

Arrangørene krever også at frihetsberøvelse av asylsøkere kun brukes når det er helt nødvendig, og vil advare mot de alvorlige konsekvensene for menneskene som rammes hvis lukkede returmottak skulle bli en ordinær del av det norske mottakssystemet.

«Asylbarna»: smak på uttrykket. I utgangpunktet er betegnelsen kanskje ment som en uskyldig presisering. Men jeg er redd uttrykket gjør noe annet: Den første delen av ordet sluker den andre. Det avgjørende viktige blir at de er asylsøkere, eller rettere, deres foreldre er asylsøkere. Og dermed forsvinner det ufravikelige og absolutte: At de er barn. Barn først og fremst. Barn framfor alt. (Sturla Stålsett)

Folk møtte til markeringer i Oslo, Tromsø, Trondheim, Bergen, Rjukan, Kristiansand, Lillesand og Hamar.

I Oslo manet Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter;  ‘kjemp for hvert barn’ og Sturla Stålsett sa at asylbarnas barnestatus må vernes om, ikke stjeles.

Les mer om markeringen og finn appellene til blant andre Berglund Steen og Stålsett på nettsidene til Foreningen av tolvte januar.