Helsetjenestene trekkes inn i norske myndigheters innvandringsregulering i medisinske dilemmaer som hvorvidt barn eller voksne uten lovlig opphold i Norge skal få behandling eller ikke. Helsearbeidere mener de slik blir satt i en umulig situasjon.

– En forskriftsendring i 2011 har gjort det veldig tydelig at helsepersonell nå skal ta innvandringsregulerende hensyn, sier Marry-Anne Karlsen.

Hun er er sosialantropolog og i avslutningsfasen av arbeidet med sin doktorgrad, der hun blant annet ser på hva som skjer når leger, sykepleiere og annet helsepersonell blir en del av norsk innvandringskontroll.

Irregulære immigranters rett til helsehjelp i Norge er i utgangspunktet begrenset til “helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente”.

Karlsen har intervjuet rundt 50 helsepersonell i sin forskning. Hun sier mange av dem mener de blir satt i en umulig situasjon ved å måtte blande inn innvandringspolitiske hensyn i de medisinskfaglige vurderingene.

– I tillegg til følelse av å måtte ta politiske avgjørelser, opplevde mange at forskriften gjør at de kommer i konflikt med sine etiske yrkeskoder, sier Karlsen.

– da jeg spurte hva formuleringen «helsehjelp (…) som ikke kan vente» betydde for dem som fagpersoner, ble den avvist som et meningsløst begrep oppfunnet av byråkrater og jurister uten noen forankring i det medisinske, sier Karlsen.

Les hele artikkelen på uib.no.