fbpx
top

Haji har to barn og kone i Norge. Likevel får han ikke oppholdstillatelse

Sara (5) og Emma (3) savner pappaen sin. Men UDI mener at verken barnas beste eller sterke menneskelige hensyn er nok for at familien skal kunne få være sammen mens klage på avslag om familieinnvandring behandles.

Kurderen fra Irak befinner seg nå i Italia hvor han har fått opphold. Haji kan bare være i Norge i 90 dager om gangen. Deretter må han være like lenge ute av landet.

– Jeg står her med en treåring som våkner mellom tre og fem ganger hver natt. Hun løper rundt i huset for å lete etter meg og forsikre seg om at jeg faktisk er her. Hun sliter med angsten for at jeg skal bli borte, forteller mor Helene til NRK.

Situasjonen er uholdbar for familien. Barna er urolige og økonomien trang. Familien må betale for bolig både i Norge og Italia på grunn av situasjonen.

 

ID-tvil
I mars i år fikk familien avslag på familiegjenforening. Grunnen for avslaget er at UDI tviler på identiteten hans. Myndighetene har derfor krevd at Haji forlater Norge mens de behandler klagen på avslaget om familieinnvandring.

Men uansett hva Haji leverer av dokumentasjon er det ikke sikkert at identiteten hans noen gang kan fastslås av norske myndigheter. Irakiske dokumenter har lav troverdighet.

 

Grusom tragedie 

Haji kom til Norge i 2008. På asylmottaket i Førde møtte han sin daværende kone fra Sri Lanka og to år senere fikk de barn sammen. I 2012 skjer det en grusom tragedie på asylmottaket. Hajis kone og mor til hans barn setter fyr på sønnen og seg selv. Livene deres står ikke til å redde.

Haji hadde i forkant prøvd å advare til alle instanser han kunne.

– Jeg var redd for at noe fryktelig skulle skje sønnen min, men advarslene mine ble ikke tatt på alvor.

Haji måtte ta beslutningen om å skru av maskinene som holdt den håpløst brannskadde lille sønnen hans på 20 måneder i live. Senere mottok han 200.000 kroner i erstatning for tapet av sønnen. Og en uke etter begravelsen kom det endelige avslaget fra UDI.

 

Nytt liv – og nye utfordringer

Haji rømte til Italia hvor han fikk oppholdstillatelse. Etter hvert vendte han tilbake til Førde for å besøke sin sønns grav. Og derfra videre til bekjente i Moss hvor møtte Helene i 2013.

De likte hverandre og ble et par. Siden den gang har de blitt satt på atskillige nye prøvelser.

I 2014 fikk Helene kreft i skjoldbruskkjertelen med spredning til lymfene. Hun måtte blant annet gjennom en stor operasjon.

– Haji kunne ha stukket av. Mange ville ha gjort det. Men han ble ved min side, sier Helene om det åtte år lange forholdet deres.

I 2016 kom datteren Sara til verden og i 2018 ble Emma født. Begge på Sykehuset Østfold Kalnes – som norske statsborgere.

 

Giftet seg

I 2018 giftet paret seg i Irak i håp om at det ville gjøre det enklere å få familieinnvandring i Norge. Men det ga bare nye hindringer:

I Irak er det ikke lov til å ha barn uten å være gift så vigselsattesten ble satt flere år tilbake i tid for å unngå fengsling. Ekteskapet ble dermed ikke godkjent i Norge. Samtidig får de heller ikke lov til å gifte seg her på grunn av identitetstvil.

 

NOAS: – Nå må den nye regjeringen komme på banen så vi får et regelverk som ivaretar barns beste

Seniorrådgiver og talsperson for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Jon Ole Martinsen, forteller at familiegjenforening har blitt så vanskelig i Norge at FN mener vi bryter med menneskerettighetene.

–  Retten til familieliv blir tilsidesatt for å sende ut signaler til mennesker på flukt om å velge andre land enn Norge. Konsekvensen er at familier blir splittet og at barna må betale den høyeste prisen.

Barn blir ofte atskilt fra den kjæreste de har mens saken behandles. Noen ganger tar det flere år, andre ganger blir atskillelsen for alltid.

– Etter FNs barnekonvensjon og Grunnloven skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. I stedet blir innvandringsregulerende hensyn veid tyngre enn hensynet til barnas beste, sier Martinsen.

Han mener at politikere må bli stilt til ansvar.

– Dette kan de gjøre noe med hvis de bare vil. Både igjennom lov og forskrift kan de endre forvaltningens praksis for å sikre barnets beste.

Dette har nemlig blitt gjort flere ganger før når det gjelder lengeværende asylbarn. Myndighetene har i de tilfellene både kommet med midlertidige løsninger og forskriftsendringer for at forvaltningen (UNE) skal etablere en praksis som ivaretar hensynet til barnets beste på en god nok måte.

.– Nå må den nye regjeringen komme på banen. De må sørge for et regelverk med konkrete retningslinjer om hvordan barnets beste skal ivaretas i utvisning- og familieinnvandringssaker, sier Jon Ole Martinsen i NOAS.

Hjem til jul 

I september reiste Haji til Italia igjen. Det gjør at han kan komme tilbake til jul etter å ha vært ute av Norge i 90 dager.

– Jentene og jeg sitter igjen med et dypt savn og sorg. Dette er definitivt ikke til barnas beste og sterke menneskelige hensyn kan umulig være vektlagt nok, sier Helene.

Hun forteller at Haji blir stresset, fortvilet og går ned i vekt.

– Det er grusomt å se hvor mye dette tærer på ham. Og forhistorien hans i Norge med en sønn som er begravet her? Og nå med to døtre her? Er det ingenting av dette som teller?

Denne historien ble først skrevet om av Torgeir Snilsberg i Moss Avis