Kai Eide, styreleder i NOAS
Kai Eide, styreleder i NOAS

God integrering må starte tidlig

Regjeringens forslag til ny integreringslov inneholder mange gode tiltak, men mangler satsing i ankomstfasen.

Av Kai Eide, styreleder i NOAS

I dag 15. november er høringsfrist for regjeringens forslag til ny integreringslov. Blant de gode tiltakene regjeringen foreslår er en «integreringskontrakt» mellom myndighetene og den enkelte. Det vil synliggjøre de gjensidige forpliktelsene til kommunen og deltakeren.

Det er bra at introduksjonsprogrammet i større grad skal tilpasses individuelt, at det skal stilles kvalitetskrav til kommunens tilbud, og at det skal innføres kompetansekrav til lærere som underviser i norsk.

Viktig er det også at forslaget har et kapittel om tidlig kvalifisering, som blant annet inneholder en egen bestemmelse om kompetansekartlegging før flytting fra mottak til kommune. Og det er bra at det åpnes for at kommuner der asylmottak ligger kan tilby deler av introduksjonsprogrammet til de som bor på mottak.

Mangler integreringstiltak i ankomstfasen

Tiltakene regjeringen foreslår er primært for personer som allerede har fått oppholdstillatelse i Norge. Siden saksbehandlingstiden kan være svært lang er dette sent. Over 70 prosent av asylsøkerne, som får saken behandlet i Norge, får oppholdstillatelse og skal bli her. Tiltak allerede i ankomstfasen er derfor en god investering. Ventetiden før svar på asylsøknaden må fylles med tiltak som gjør at flyktninger får brukt sine ressurser, enten de får beskyttelse og opphold eller avslag og må returnere. Passivitet på mottak er skadelig og hindrer integrering.

Asylsøkere bør gis midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden behandles. De fleste asylsøkere får i dag ikke lov til å ta lønnet arbeid mens de venter på svar på asylsøknaden.  Det betyr at mange asylsøkere, som senere vil få oppholds- og arbeidstillatelse, nektes å ta lønnet arbeid mens de venter på svar. Både i Danmark, Sverige og Finland er det enklere for asylsøkere å få midlertidig arbeidstillatelse.

Kompetansekartlegging bør heller ikke vente til etter at oppholdstillatelse er gitt, slik regjeringen foreslår. Kartlegging av kompetanse i ankomstfasen vil kunne bidra til at asylsøkere raskere kommer i aktivitet og får brukt sine ressurser. 

Asylsøkere trenger flere norsktimer. Etter økte asylankomster i 2015 ble antall norsktimer i mottak redusert fra 250 til 175 i 2016. Når asylankomstene nå er rekordlave, bør regjeringen øke antallet til tidligere nivå.

Asylpolitikk som hindrer integrering

Samtidig er det viktig at regjeringen ser de gode forslagene til integreringstiltak i sammenheng med innstramminger som er foretatt overfor asylsøkere og flyktninger og som er til skade for integrering.

Den strenge politikken for familiegjenforening er et eksempel på det. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det «uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge». Integrering hemmes om familiegjenforening vanskeliggjøres. Familiegjenforening må gjøres enklere, raskere og billigere for flyktninger.

Et annet eksempel på integreringshemmende asylpolitikk er regelmessig revurdering av oppholdsstatus og begrensede tillatelser. De som har grunnlag for oppholdstillatelse i Norge bør gis en forutsigbar og trygg situasjon her. Særlig bør dagens praksis med opphør av flyktningstatus stoppes. Mennesker med anerkjent flyktningstatus, som har bodd flere år i Norge, kan miste oppholdstillatelsen og sendes tilbake til hjemlandet dersom sikkerhetssituasjonen der bedres – det vil si på grunn av forhold som ikke skyldes deres egne handlinger. Forskning viser at slik ressurskrevende og utrygghetsskapende praksis truer integreringen.

Uten endringer i integreringshemmende politikk svekkes de gode intensjoner i integreringsloven for mange av dem som trenger nytenkningen mest. En helhetstenkning i asyl-, flyktning- og integreringspolitikk er nødvendig både for flyktningenes muligheter og samfunnets evne til å sikre best mulig integrering.