Til NOAS’ store overraskelse har regjeringen besluttet at den særbestemmelsen som er blitt innført for irakiske asylsøkere denne uken også skal gjelde søkere som allerede har ventet på mottak i over ett år. Mange mennesker har med dette fått teppet trukket bort under seg.
Det har ligget i kortene en tid at regjeringen har hatt til hensikt å innføre særskilte tiltak overfor den relativt store gruppen med irakiske asylsøkere, først og fremst kurdere fra Nord-Irak. Dette har sammenheng både med at myndighetene mener at forholdene i Nord-Irak har bedret seg og med myndighetenes erfaringer med at en andel av de kurdiske asylsøkerne som søker om opphold i Norge kommer via et annet land, først og fremst Tyskland, Danmark og Sverige. At regjeringen nå har vedtatt at en del av denne gruppen skal gis opphold i henhold til paragraf 21 femte ledd av Utlendingsforskriften, som vil gi dem en midlertidig, ikke-fornybar oppholdstillatelse for ett år uten rett til familiegjenforening, er slik sett ikke noen overraskelse.

Signaler

Det NOAS reagerer på er ikke så mye det at regjeringen har valgt å endre praksis overfor denne gruppen, men måten det gjøres på. Når regjeringen faktisk skal gjennomføre en slik endring, ville det mest hensiktsmessige ha vært at endringen blir gjeldende for alle kurdere som fra nå av kommer til Norge. Hvis det regjeringen ønsker er å sende et signal til kurdere i Tyskland og Danmark om at de vil ha lite å vinne på å komme hit, ville dette vært tilstrekkelig.

Det regjeringen har bestemt er derimot at endringen skal gjelde også de kurderne som allerede befinner seg på norske mottak og som kan ha ventet i over ett år uten å ha fått noe svar fra norske myndigheter. Det er snakk om vel 3000 mennesker. Med andre ord: De kurderne som fikk svar på søknaden sin fredag 25. februar, fikk en fornybar oppholdstillatelse med mulighet for familiegjenforening. De som fikk svar mandag 28. februar, kan derimot ha fått en midlertidig, ikke-fornybar oppholdstillatelse for ett år uten noen rett til familiegjenforening.

Hva blir praksis?

Det er åpenbart at svært mange kurdere fra Nord-Irak stadig har behov for beskyttelse. Myndighetene har uttalt at de søkerne som har et beskyttelsesbehov, fortsatt skal få opphold på humanitært grunnlag eller asyl. Det gjenstår dermed å se hvordan denne endringen slår ut i praksis. Hvilke kriterier skal brukes i forhold til de ulike oppholdstillatelsene? For hvem spesifikt vil denne nye tillatelsen bli brukt?

Forutsigbarhet og likebehandling

To grunnleggende rettssikkerhetsmessige hensyn er her blitt tilsidesatt: Forutsigbarhet og likebehandling.

Forutsigbarheten kan ikke betegnes som god når myndighetene endrer kriteriene for hvordan en søknad skal behandles så mye som ett år etter at søknaden er innlevert. God forvaltningsskikk tilsier at forvaltningen unngår rokkeringer nettopp av denne typen.

Prinsippet om likebehandling er likeledes blitt skadelidende. Mange kurdere vil se at andre som kom til Norge etter dem, og som likevel fikk et svar fra myndighetene før dem, faktisk fikk en kvalitativt annerledes behandling. Hva som avgjør hvor lang tid det tar før man får et svar, er ofte tilfeldigheter: Ikke minst hvilket mottak man blir sendt til og når politiet kommer til det mottaket for å foreta asylintervjuet. Med andre ord er det i stor grad forvaltningsmessige tilfeldigheter som har avgjort hvem som fikk svar før denne endringen ble innført og hvem som får svar etter. Sakene er stor sett like, men de vil få svært ulik behandling. Det er forunderlig at Justismyndighetene herved velger å introdusere tilfeldighetene som et prinsipp i behandlingen av asylsaker.

Usikker fremtid

De kurdiske asylsøkerne er i all hovedsak enslige, voksne menn, de fleste av dem gift. De har i lang tid levd uten sin kone og sine barn. De blir nå fortalt at i strid med hva de tidligere kunne forvente vil de ikke ha noen mulighet til å bli gjenforent med sin nære familie i den overskuelige fremtid. Dertil vil deres situasjon i Norge være høyst usikker, i den grad de årlig vil måtte søke om oppholdstillatelse på nytt.

Den spente situasjonen

Sett på bakgrunn av den senere tids stadige presseoppslag om den spente situasjonen på mange mottak, synes dette å være en særskilt uklok manøver fra regjeringens side. Kurderne har mer enn noen annen gruppe fått oppleve tregheten i norske myndigheters saksbehandling. Nå får de også erfare at de selv kan bli straffet for denne tregheten.

Aktuelle lenker:

NOAS frykter asyl-opprør – oppslag i VG