Mens vi alle har erfaring med skatt, skole og helse, er det få som har egne erfaringer med utlendingspolitikken. Det betyr også at de færreste har reell mulighet til å gjennomskue de enorme mengdene med fordommer og bedrag som kontinuerlig pumpes ut av Frps propagandamaskin.
Også de andre partiene ser ut til å tro det er en debatt de er dømt til å tape, fordi Hagens vilje til å skandalisere sårbare grupper og hans frie omgang med fakta gjør hans jobb så langt enklere. Denne forståelsen er imidlertid mangelfull. Politikerne er med på å forme folkets oppfatninger. Dette er en innflytelse også andre politikere enn Hagen må være villige til å bruke, men det forutsetter at de setter seg godt inn i et komplekst saksfelt. Så langt er vi ikke imponert.

I Bergen har Frp nylig gjort et slagord av det mest inngrodde, rasistiske toalettskriveriet som finnes. Hagens tilsvar til Rasmussens Stem Norge for nordmenn er at det er ”uheldig” formulert, men at Rasmussen, som en ”ung og fremadstormende politiker”, er ”på linje med” Frps asyl- og innvandringspolitikk. Og ”etter hvert vil han få erfaring og lære hva han ikke skal bruke”… slik Hagen har gjort.

I skyggen av partilederens voksende pondus har Frp bevisst forsøkt å tøye hvor mye de kan skru opp temperaturen på innvandrerhetsen: En forside av Frps medlemsblad med ”Masseinnvandring til Norge” i krigstyper og et bilde av mullah Krekar med tommelen i været; advarselen mot det Frp oppfatter som den etniske undergravingen av det norske Norge; fremhevelsen av kristen kultur som overlegen mer eller mindre alt annet på denne jord. Frp har prøvd ut farvannet, og vet at de nå kan tillate seg det aller meste. Med den plutselige oppblomstringen av skamløse beskyldninger rettet mot andre politikere, minner Frp stadig mer om Le Pen og Haider.

Det blir både parodisk og tragisk når Frp i et avisinnlegg kan fremholde ”en felles norsk oppfatning av demokratiske verdier, kvinnesyn, menneskeverd og lov og orden”. En forståelse av menneskeverd som går ut på å stenge grensene for asylsøkere og helst dumpe dem i leire i Albania og Afrika, og en forståelse av demokratiske verdier som inkluderer noe som ligner islamhets, er til alt hell ikke grunnlaget for det samfunnet vi lever i. I et annet innlegg raljerer Frp over hvordan Bondevikregjeringen ”holder trosfrihetens fane høyt”. Hvor kommer de demokratiske verdier inn der?

Når Frp kontinuerlig hevder at kun to prosent av asylsøkerne er ”reelle flyktninger”, er det en halv sannhet. Når de forsøker å overbevise folk om at ”resten er grunnløse asylsøkere”, er det ren løgn. De siste årene har 70-80 prosent av de asylsøkerne som har fått opphold vært fra Irak, Afghanistan, Jugoslavia (Kosovo) og Somalia. Enhver som følger med på nyhetene vil vite at USA har vært i krig med regimene i hvert av disse landene. Var det grunnløst av USA å gå til krig i Somalia, Kosovo, Afghanistan og Irak? Eller mener Frp at riktignok har regimene i disse landene vært av en slik art at verdens supermakt har gått til angrep på dem, men at det derimot er helt uten grunn når menneskene som bor i disse landene hevder selv å ha hatt problemer med regimene?

Man finner det samme dersom man ser på innvandrerbefolkningen totalt: De klart største gruppene med bakgrunn som flyktninger er fra Irak, Bosnia, Vietnam, Iran og Somalia, noe som stemmer svært godt overens med disse landenes sentrale plass i nyhetsbildet i ulike perioder. Frps refreng om en feilslått asylpolitikk er rett og slett ikke mer enn uvitende sludder. Når det gjentas mange nok ganger av mennesker som ikke vet eller ikke vil vite bedre, blir denne uvitenheten likevel en mektig trussel mot dem som trenger vår beskyttelse.

Selv om NOAS utgjør et motstykke til Frp, ville vi aldri hevde at 98 prosent av søkerne har gode grunner. Vi ville for øvrig heller aldri hevde at alle Frp-ere er voldelige, selv om én av dem slår. Vi nøyer oss med å påpeke at Taliban, Saddam Hussein, Slobodan Milosevic og krigsherrene i Mogadishu alle er harde fakta som forklarer hvorfor mennesker på ulike tidspunkt har flyktet fra disse landene.

I en pressemelding lykkes Frp i å referere til irakiske asylsøkere som både ”grunnløse”, ”ulovlige” og ”falske”. Kurdere fra Irak har vært offer for en av de mest brutale folkeforfølgelsene i nyere tid, med 180 000 drepte menn, kvinner og barn. Man skal ha en temmelig skitten politisk fantasi for å føre en kampanje mot kurdere eller andre irakere som ”grunnløse”. Frp har like gjerne rettet sitt skyts mot Saddam Hussein som mot hans ofre, og avslører at de ikke egentlig liker noen av dem. Frps kyniske undergraving av tilliten til at dem som får opphold faktisk har en berettiget plass i dette samfunnet, medfører en truende undergraving av samfunnet som sådan. Det triste er at samfunnet ser ut til å ha mistet mye av evnen til instinktivt å korrigere utsagn som kommer fra partier med en agenda som er åpenbart opportunistisk.

En test for å avsløre Frp, er å sammenligne deres standpunkter i integreringsdebatten og asyldebatten. Man vil da se hvordan Frps engasjement for minoritetskvinners rettigheter i Norge svinner til intet når det er snakk om kvinnelige asylsøkeres rett til beskyttelse mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller steining. Da er ikke Frp tause tilskuere til voldtekt, som de beskyldte Bondevik for å være på Dagbladets forside – de heier på hurtig retur inn i overgripernes armer og reagerer med moralsk harme på den idé at de skulle få asyl. Frp har advart mot faren for fremtidige etniske/kulturelle konflikter mellom nordmenn og muslimer. En annen test for å avsløre Frp, er om Frps stadige hets av sårbare grupper minsker eller øker denne faren.

Det er naturligvis også personer som misbruker systemet, og slikt misbruk skal bekjempes. Innvandringspolitikken forblir derimot et samfunnsområde hvor enkelttilfeller av misbruk utnyttes politisk for å skandalisere en hel gruppe mennesker. Det er eksempelvis ingen mangel på skattesvindel eller misbruk av sosiale ordninger blant nordmenn. At Skattedirektoratet har en jobb å gjøre, innebærer imidlertid ikke at skattepolitikken som sådan er mislykket. Akkurat som vi trenger et Økokrim som etterforsker finanstopper og en Utrykningstjeneste som tar fyllekjørere av veien, trenger vi et Innvandringsavsnitt som tar seg av folk som misbruker asylsystemet.

Etter Hagens hodeløse beskyldninger den senere tiden har offentligheten fått all mulig anledning til å forstå at Hagen ikke er stort mer enn Rasmussen i en polert og profesjonalisert utgave. Dersom Frp noen gang skulle komme i en utøvende maktposisjon, vil det først og fremst ramme dem som trenger vår beskyttelse, men også Norges gode anseelse i verdenssamfunnet. Kort sagt vil vi på vårt rike berg fremstå som like latterlige som usympatiske. Norge for nordmenn!

Morten Tjessem, generalsekretær
Rune Berglund Steen, fagsjef