Fremskrittspartiet tar i valgkampen til orde for å plassere asylsøkere uten identitetspapirer, og dem som får avslag på sin søknad og ikke reiser hjem frivillig, i lukkede mottak. Forslaget er verken gjennomførbart eller nytt, skriver André Møkkelgjerd i Klassekampen 31. august.

Resten av kronikken kan du lese her:

 

Hva betyr det å «utfordre» en konvensjon?

Sylvi Listhaug siteres i NRK på at Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) «er utfordrande for moglegheitene kvart enkelt land har til å vareta eigne borgarar», og at vi bør «utfordre» menneskerettskonvensjoner. Listhaug snakker om konvensjonen som i etterkant av andre verdenskrig har bidratt til å sikre grunnleggende menneskerettigheter i Europa.

Å «utfordre» en konvensjon har ingen juridisk betydning, og det er uklart hva Listhaug egentlig mener. Men det kan vel fra sammenhengen vanskelig innebære annet enn enten å bryte den, si den opp, eller reforhandle den.

Bryte, si opp eller reforhandle?

Siv Jensen har tidligere i valgkampen blitt sitert på at Norge ikke skal bryte internasjonale konvensjoner. Som Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har påpekt, vil norske domstoler sette en stopper for en eventuell praksis eller lovendring i strid med menneskerettighetene eller Grunnloven. En sittende minister som bevisst bryter slike regler, kan også personlig bli stilt til ansvar ved Riksrett. Om norske myndigheter handler i strid med folkeretten på asylpolitikkens område, kan det få store rettslige og politiske konsekvenser for Norge som stat i andre sammenhenger. Norge har sterke interesser av at folkeretten overholdes innen områder som havrett, fiskerirett og rettighetene til polarområdene

Konvensjoner kan både sies opp og reforhandles. Norge kan alene beslutte å si opp en konvensjon. Men en slik beslutning vil sende et uheldig signal til land hvor menneskerettighetene står svakere enn i Norge. Det ville også innebære et tidsskille for Norge, som i en årrekke har arbeidet for å fremme menneskerettigheter internasjonalt. Fordi en rekke menneskerettigheter i EMK nå er nedfelt i Grunnloven, forutsetter endringer to tredjedels flertall og en omfattende lovgivningsprosess. Listhaugs forslag vil ikke få flertall i Stortinget.

Reforhandling av en konvensjon forutsetter enighet blant statene som er bundet av konvensjonen. Tilleggsavtaler forutsetter også enighet og forhandlinger blant statene. 19. september i fjor møttes verdens stater i New York for å diskutere temaene migrasjon og flyktninger. Resultatet ble New York-erklæringen, hvor verdens stater forpliktet seg til å samarbeide om og inngå bindende avtaler om disse to temaene i 2018. Samtidig bekreftet alle FNs 193 medlemsstater at flyktningkonvensjonen og tilleggsprotokollen danner grunnlaget for det internasjonale flyktningssystemet, og at Verdenserklæringen om menneskerettighetene og de sentrale menneskerettskonvensjonene skal gjelde for alle flyktninger og migranter. FrP må altså overbevise et helt verdenssamfunn, dersom de grunnleggende menneskerettighetene skal endres.

Er lukkede mottak lovlig?

FrPs Per Sandberg utfordret før forrige valgkamp, i en VG-kronikk fra 2013, Arbeiderpartiet på hvilke konvensjoner som vil bli brutt av å innføre lukkede mottak på generelt grunnlag. Sandberg forsøkte seg på en juridisk analyse, og hevdet at «FrPs forslag er ikke bare innenfor handlingsrommet i menneskerettighetene: Vi behøver trolig ikke engang å endre norsk lov for å opprette lukkede asylmottak».

Sandbergs analyse sto i sterk kontrast til svaret han fikk fra Justisdepartementets lovavdeling samme år. Lovavdelingen konkluderte, naturlig nok, med at begge forslag som Listhaug nå gjentar, ville bryte med flere menneskerettighetsforpliktelser.

Alle mennesker har som utgangspunkt rett til frihet. Inngrep i friheten må ha hjemmel i lov, være nødvendig for å oppnå et legitimt formål og forholdsmessig, og dette må vurderes konkret i hver enkelt sak.

Menneskerettighetene tillater ikke å sette likhetstegn mellom asylsøkere uten dokumentert identitet eller med avslag, og terrorister. Å frihetsberøve en gruppe mennesker, som asylsøkere uten dokumenter eller med avslag på søknaden, på generelt grunnlag, med formål å bekjempe terror, er verken et legitimt eller egnet middel for å oppnå et formål som terrorbekjempelse. En slik kollektiv bruk av et så inngripende tiltak som frihetsberøvelse, er ikke forholdsmessig på generelt grunnlag, selv om enkeltpersoner etter en konkret vurdering vil kunne fengsles.

FrPs tradisjoner for valgflesk

Dette vet både Sandberg og Listhaug. Utspillene er valgtaktisk spill på fremmedfrykt. I samme VG-kronikk hevdet Sandberg at regjeringen brøt flyktningkonvensjonen ved å la Krekar oppholde seg i Norge, og han proklamerte at: «Frp vil sende ut terroristen mulla Krekar». Sandberg misforsto flyktningkonvensjonen, og forstår sannsynligvis fortsatt ikke hvorfor Krekar ikke har blitt sendt ut etter snart fire år med FrP i regjering. Grunnen til at Krekar ikke er sendt ut, er at det ville bryte mot forbudet mot å returnere noen til tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Norge bryter ikke menneskerettighetene med overlegg. I alle fall ikke før FrP eventuelt får to tredjedels flertall i Stortinget.

Ønsker FrP en konstruktiv debatt?

Sandberg og Listhaug bidrar ikke til konstruktiv debatt. Det er nok heller ikke hensikten.  FrP vet at spill på følelser kan mobilisere velgere. At forslagene aldri vil kunne gjennomføres, spiller mindre rolle. Målet er å overbevise velgerne om at det kan være mulig, bare FrP får deres stemme. Velgerne burde imidlertid være oppmerksomme på at det partiet foreslår kun er retorikk, og ikke reelle politiske forslag som kan gjennomføres, før de bestemmer seg for hvem som skal få deres stemme.

André Møkkelgjerd er juridst og forfatter av «Asylkoden, 99 spørsmål og svar fra den norske asyldebatten». Han jobber som juridisk seniorrådgiver i NOAS.